Personlig vekst

En vanskelig barndom!

Tiden er kommet for å fortelle mer detaljert om min spiseforstyrrelse. Jeg har en spiseforstyrrelse som havner inn under kategorien bulimi. Men jeg kaster ikke opp igjen maten. Jeg kompenserer inntaket av mat ved å hoppe over måltider. Dette fører igjen til at jeg overspiser når jeg først tar meg mat. Dette startet som liten jente, men jeg fikk ikke diagnosen før nå i en alder av 42 år. Det betyr at jeg har slitt med dette alene i veldig mange år.

Jeg kan huske som liten at jeg ble rolig dersom jeg spiste masse. Og jeg ble en unge som forsynte seg grådig av alle matfat. For da fikk jeg en følelse i kroppen som var så mye bedre enn den uroen som jeg allerede kjente på. Frokosten før skolen ble nesten aldri spist. Jeg gjemte brødskiven bak mor sin radio som sto i enden av kjøkkenbordet. Eller så stappet jeg brødskiva i lommen, og kastet den ute på vei til skolen. Dermed startet jeg nesten alle skoledagene uten mat i magen.

På skolen var mobbingen så grov, at jeg ikke ville spise sammen med klassen. Så dermed ble matpakken med hjem igjen i sekken. Det merkelige er at jeg nesten aldri kastet den i søppelen. Enten ble den liggende i sekken, eller så gjemte jeg den på rommet i kommoden. Og til slutt ble det oppdaget på grunn av lukten. Jeg fortalte ikke til mine foreldre hvorfor jeg ikke spiste. Og mor laget nistepakke hver eneste dag til meg, og så puttet jeg den i sekken.

Sånn gikk barneskole årene. Jeg spiste ikke skolematen, og ventet med å spise til jeg kom hjem. Da var der veldig ofte bakelukt etter at mor hadde bakt godsaker. Så jeg kastet meg over boller hvis jeg fikk lov til det. Og til middag spiste jeg alltid minst to tallerkener med mat. Jeg spiste mer enn min far. Men vi snakket sjelden om det. Trøstespisingen var et faktum, og jeg brukte mat til å døyve alle slags følelser. Det skulle bli noe som jeg aldri sluttet med, og som jeg fortsatt kan finne på å gjøre.

Neste innlegg om spiseforstyrrelsen min handler om ungdomstiden. Følg med for å lese hele historien!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Velkommen til min blogg! Jeg heter Wenche Larsen Gundersen . Jeg er gift, og har to barn. Bor i Mandal. Jeg håper at Du vil trives her! Her får Du ta del i min hverdag , tanker, følelser og opplevelser!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *