Hverdagen

Takler du mørket?

Jeg er blant de menneskene som er skikkelig redd for mørket. Du får ikke meg til å gå tur etter at mørket har kommet. Da er jeg alltid innendørs, eller i bilen. For meg så henger det sammen med at jeg ble skremt som barn, og jeg har traumer fra det. Dermed så blir jeg veldig redd, og jeg liker ikke å åpne dørene om kvelden. I hvert fall dersom jeg ikke venter på besøk. Ja, det kan virke tåpelig. Men jeg tuller ikke. Dersom du skremmer meg, så kan jeg reagere veldig sterkt. Det er noe som jeg ikke takler.

I Egersund går man «lossi» den 12.desember om kvelden. Det er sånn som de her går julebokk i romjulen. Dette var tradisjon, og vi kledde oss ut hvert år. Så var det ut i mørket for å be om godteri. Vi sang julesanger, og der var mange ivrige barn ute den kvelden. Men ikke alle hadde samme planen. Nei, noen valgte dessverre å gjemme seg bak store steiner. Og de kunne hoppe frem, og holde meg fast. Faktisk så blir jeg kvalm, bare jeg skriver om det. For det sitter i meg. Den ene gangen måtte jeg si at Jesus ikke fantes, før vedkommende ville slippe meg.

For et barn, så er sånne ting traumatisk. Og det har satt sine spor. Den dag i dag så hater jeg å lukke opp døren for utkledde barn/ungdom. Og jeg må bare erkjenne at denne frykten ikke er blitt mindre med årene. Så i denne tiden her, så holder jeg meg inne om kvelden. Og passer som alltid på at dører er låst. Sånn er jeg bare. Og det er nok noe som jeg må leve med. Heldigvis føler jeg meg veldig trygg her hjemme, så jeg klarer meg fint i hverdagen. Mørket er ikke min venn, så det må nok jobbes med etter hvert!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Velkommen til min blogg! Jeg heter Wenche Larsen Gundersen . Jeg er gift, og har to barn. Bor i Mandal. Jeg håper at Du vil trives her! Her får Du ta del i min hverdag , tanker, følelser og opplevelser!