Hverdagen

Trenger vi Valentines?

Foto: Ronja Østensvik

Så var vi kommet til kjærlighetens dag, nemlig Valentines. En dag hvor vi altså skal fokusere på de vi er glad i, og være ekstra kjærlige mot hverandre. Men er det en dag som har blitt til på grunn av kjærlighet, eller er det nok en kommersiell begivenhet som varehandelen nyter godt av? Vel, her i huset fokuserer vi på hverdagskjærlighet. Vi forteller at vi elsker hverandre flere ganger hver eneste dag. Så vi føler ikke at vi trenger en spesifikk dag for akkurat det. Men jeg forstår at de aller fleste liker litt ekstra oppmerksomhet i dag.

Det er godt å ha en partner i livet. Jeg føler meg veldig heldig. Og jeg er nøye med å fortelle ham det også. Vi må nemlig se hverandre i hverdagen, og ikke glemme ut hva som egentlig er viktigst i livet. Kjærlighet er noe som må pleies, og et parforhold trenger oppmerksomhet. Nå er vi midt i en fase hvor ungene kommer først, og de skal transporteres hit og dit til enhver tid. Så vi har ikke så mye tid alene. Men begge er innstilt på at det er sånn vi har det akkurat nå. Og kjærligheten vår består. De små øyeblikkene hvor vi faktisk bare er oss to, er verdifulle.

Noen ganger så tar vi oss en liten kjøretur sammen, for å kunne prate med hverandre helt alene. Vi er begge to glad i å kjøre bil, så det passer meg perfekt. Og vi er flinke til å planlegge ulike reisemål, som vi skal besøke etter at ungene er voksne. Godt å ha noe spennende å se frem til! La oss alle sammen være gode mot den vi er glad i, og faktisk se dem hver eneste dag! Ha en fin Valentineskveld!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Podcast: Min psyke hverdag!

Velkommen til min blogg! Jeg heter Wenche Larsen Gundersen . Jeg er gift, og har to barn. Bor i Mandal. Jeg håper at Du vil trives her! Her får Du ta del i min hverdag , tanker, følelser og opplevelser!

Én kommentar

  • Kikken

    Jeg ble sittende å tenke etter å ha sett bildet av det nydelige kakestykket du publiserte sammen med dette innlegget. Det fikk meg til å reflektere, sanse og undre over dette komplekse elementet i livet vi har vært så vågale å bare gi et enkelt navn – kjærlighet. Jeg tror jeg forstår hvordan du tenkte da du valgte nettopp dette bildet, Wenche, for kjærligheten er jo på mange måter som dette kakestykket. Fra utsiden er den vakker, lokkende, sjarmerende og den vekker positive følelser (og noen ganger får man vann i munnen…hehe…). Tar man en bit, åpner det seg en kompleks materie med flere lag – lag som hver for seg kan være merkelige eller fremstå tilfeldige, men som sammen skaper en harmoni. På innsiden av dette deilige skallet ser ting annerledes ut. Jeg vil mene at den reflekterer den rå sannheten, der vi er oss selv på det mest sårbare, og der vi kan løfte på marsipanlokkene våre og avsløre vårt indre liv. Det ser ikke alltid pent ut under lokket. Men det smaker jo like godt. Forskjellen er nå at vi utfordrer hverandre til å se hverandre som den vi virkelig er – under overfladiske marsipanlokk, marsipanroser og kremtopper. Jeg ser deg, Wenche! Takk for at du våger å løfte på marsipanlokket for oss som følger deg. Ha en nydelig Valentines.