Jeg er annerledes, og jeg elsker det!

God morgen!

Jeg er meg på godt og vondt. Akkurat sånn som jeg er, og uten filter. Det gjør meg kanskje litt annerledes enn det såkalte A4 mennesket, men det elsker jeg! For tenk så kjedelig livet ville vært dersom ingen av oss var litt annerledes. Som voksen har jeg funnet min plass i samfunnet, og jeg velger å være meg selv i både jobb og privat. Det er nemlig med på å gjøre livet mitt innholdsrikt og spennende!

Det er sånn som dette jeg har blitt, og livet har formet meg til akkurat denne utgaven. Og hvorfor skal jeg ødelegge noe som er både vakkert og fargerikt? Nei, det vil jeg ikke bruke min energi på lenger! Når jeg omfavnet meg selv, så skjedde der noe som jeg alltid vil huske med glede. For jeg fjernet nesten alt det som var vondt og vanskelig. Når jeg aksepterte meg selv, så ble plutselig den negative kontoen ganske tom.

For meg så ble det viktig å omfavne det positive, og det som gjør meg annerledes. Jeg er i dag faktisk ganske så stolt over den reisen som jeg har vært gjennom. Og nå står jeg stødigere på min egne bein. Det er fint å være annerledes! Og jeg merker at der er mange der ute som kjenner seg igjen i litt av hvert. Jeg har brukt altfor mange år på å være en annen person. Men det er slutt nå.

Masken er kastet, og jeg er meg. Sånn kommer det alltid til å være. Jeg går mine egne veier, og jeg går på trynet iblant. Men det er jo det som er livet. Vi skal ikke alltid komme til dekket bord! Nei, vi skal jobbe oss gjennom livet, og forsøke å godta oss selv akkurat slik som vi er. Jeg jobber kontinuerlig med det å faktisk anerkjenne seg selv på godt og vondt. Det er utfordrende til tider, men jammen har livet mitt blitt bedre!

Familien min er viktigst for meg, og jeg gleder meg over nok en søndag sammen med mine kjære. Sammen med dem så er jeg trygg og glad. For vi går i riktig retning, og det er spennende for oss alle sammen. Ha en flott søndag, og så snakkes vi igjen her på bloggen i kveld!

Klem fra Wenche!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Ærlighet varer lengst!

Å være ærlig er veldig viktig for meg. Både i jobb og privat. Det var faktisk noe av det som vi lærte aller mest hjemme i oppveksten. Man skal ikke lyve. Jeg gikk på noen vonde blemmer som liten. Men som voksen så har jeg valgt å være ærlig. Dermed er jeg ganske så åpen og personlig på mine kanaler. Det er det som føles riktig, og jeg gidder ikke å pynte på fasaden min. Jeg har det godt i hverdagen, men opplever enda en del tunge perioder på ulike felt. Og sånn er det jo for oss alle sammen.

Jeg vil ha en så nær og personlig kontakt med mine følgere som mulig. For dere er jo de som holder motivasjonen min oppe hver eneste dag. Hva hadde det vært uten dere? Jeg føler meg svært heldig som får bli litt kjent med så mange mennesker. Dere skal vite at jeg setter utrolig stor pris på dere alle sammen. Jeg leser alle meldinger som kommer inn til meg, og forsøker å svare dem så fort jeg kan. Heldigvis så er dere ganske så tålmodige med meg!

Dere får lov til å bli kjent med store deler av meg. Kun en liten del innerst sparer jeg til meg selv, og til mine nærmeste. Jeg har aldri angret på det. For jeg mottar så mye kjærlighet og støtte fra dere. Flere ganger har jeg blitt så rørt over det dere skriver til meg. Da vet jeg at jeg når ut til dere, og at jeg kanskje kan gjøre dagen din litt lettere. For vi er ikke alene. Når mine vonde dager kommer, så sier jeg det. Ikke for at dere skal synes synd på meg. Men fordi livet er jo sånn.

Jeg lager ikke en fasade som jeg kan gjemme meg bak. Nei, jeg er heller brutalt ærlig. For sånn er jeg, og dere får komme inn under huden min. Da vet jeg at det er viktig å holde seg ærlig. For meg så går livet ganske bra om dagen. Det er masse som skjer, og jeg jobber så godt som jeg bare kan!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Hva forventer du egentlig?

Jeg har blitt hardere med årene. Det er der ingen som helst tvil om. Jeg finner meg ikke lenger i å bli dårlig behandlet. Dersom det skjer, så sier jeg klart i fra. Og dersom vedkommende ikke klarer å skjerpe seg, så går jeg faktisk videre i livet uten denne personen. For hva forventer du egentlig? Fortjener du å være en del av mitt liv dersom du bare snakker stygt om meg , eller prater dritt bak ryggen min? Tror du at jeg kommer til å godta det?

Der er ingen som skal bære meg på en gullstol. Jeg forventer bare vanlig folkeskikk av de som jeg er venner med. Men jeg har blitt tråkket på altfor mange ganger i mitt liv, og det har satt spor. Dermed har jeg i mange tilfeller valgt å gå en annen vei. Jeg orker ikke å ha negative mennesker rundt meg. Vi har alle våre positive og negative sider, og jeg er ikke perfekt jeg heller. Men dersom jeg ikke får den vanlige respekten, så velger jeg å trekke meg tilbake.

Livet har vært ganske flokete for min del. Og det har jeg lært masse av på godt og vondt. En av de tingene som er viktigst for meg, er å ha nære relasjoner som jeg kan være trygg på. Derfor er jeg åpen og ærlig om meg og mitt når jeg møter en ny person. For jeg vil at vi skal like hverandre akkurat slik som vi er her og nå. På den måten har jeg fått en ny vennekrets her i Mandal. Det føles godt, men samtidig litt skummelt. Jeg er blitt ganske så direkte av meg. Og jeg vil ha en gjensidig respekt fra dag en.

Jeg mener ikke å være slem, men jeg kan ikke klare å holde ut med mennesker som vil tråkke meg ned i søla. For jeg vet så altfor godt hvordan det føles å ligge nede. Nå har jeg heller fokus på å være en god venn selv, og finne vennskap som inneholder den respekten som begge parter fortjener. Det eneste jeg ber om, er at man er gode mot hverandre. Noen ganger trenger jeg at nære relasjoner kjefter litt på meg, og det har jeg ikke noe imot.

For da vet jeg at der ligger en kjærlighet i bunnen hos oss begge, og vi vil hverandre kun det beste.

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Hvorfor reagerer jeg alltid så sterkt?

Noen ganger så føler jeg at jeg lever med følelsene utenpå kroppen min. For jeg reagerer veldig sterkt, og klarer ikke lenger å skjule det sånn som jeg gjorde før. Ikke at det er så veldig lurt å leve en maske . Men noen ganger så skulle jeg ønske at jeg kunne hatt bedre kontroll på egne reaksjoner. For jeg vet jo at mine følelser er sterke på godt og vondt. Det har man ikke alltid så lyst til å vise hele verden.

Det kan ikke nytte å forsøke å endre meg selv så mye. For jeg er et følelsesmenneske. Og det er jo lov å være seg selv. Men noen ganger blir jeg skremt over egne reaksjoner. Jeg har alltid hatt kort lunte, men jeg merker at nå sier jeg klart i fra veldig fort. Og jeg er ganske så bestemt når det først smeller. Men takk og lov for at jeg ikke er langsint. Det hadde vært vanskelig for meg å takle.

Stress fører til følelsesmessige reaksjoner som jeg ikke alltid klarer å styre. Det går aldri over grensen, men jeg føler meg helt tom etterpå. Det er som om jeg bare sprekker kjempefort. For meg så handler det om mange ting på en gang. For skadene gjør at denne kroppen alltid er i alarmberedskap, og det suger ut energien min. Da blir jeg lettere sint, trist og gråter fort.

Men så blir jeg også ekstremt glad! Og det er jo en hyggelig følelse. Jeg blir jo veldig full av adrenalin, og jeg kan feire den minste ting. Da koser jeg meg, selv om det faktisk er litt slitsomt i lengden det også. For jeg blir nesten litt vel glad. Og da merker jeg at kroppen min reagerer. Å kjenne på glede der skikkelig digg, og jeg er faktisk god til å nyte den følelsen nå.

Sånn er altså jeg. Et menneske som lever med følelsene på utsiden. Kanskje det ikke er så dumt likevel. For det gjør jo at dere får bli ekstra godt kjent med meg. Det er fint for meg å kunne være meg selv uten filter. For da vet jeg at det er ekte. Og jeg vil ikke spre usannheter på mine kanaler. Denne dama vil vise sin ekte side internett, og jeg håper at dere liker meg!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

20 fakta om meg!

  • Jeg er livredd for slanger, frosker og padder!
  • Jeg er mørkredd.
  • Jeg er avhengig av pepsi max og kindersjokolade!
  • Jeg har kort lunte, men ikke langsint!
  • Jeg snorker skikkelig høyt!
  • Jeg kommer fra Egersund i Rogaland.
  • Jeg har to adopterte sønner , på 12 og 15 år.
  • Jeg hater snø.
  • Jeg kan ikke stå på ski.
  • Jeg har ekstremt dårlig balanse.
  • Jeg elsker musikk, og skriver egne låter.
  • Jeg har alltid vært fan av Sissel Kyrkjebø.
  • Jeg har spilt 6 år i korps i barndommen, og spilte på trommer.
  • Jeg har revmatiske diagnoser.
  • Jeg er ufattelig sta!
  • Jeg holder foredrag om personlig vekst, mestring og psykisk helse.
  • Jeg har egne konserter.
  • Jeg elsker å stå på scenen.
  • Jeg er minst, og har to eldre søsken.
  • Jeg elsker sjokoladekake uten nøtter(allergi)

Håper at du nå kjenner meg litt bedre, og at vi snart snakkes igjen er på bloggen min! Tusen takk for at du leste innlegget mitt.

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Hvorfor fortsetter mat problemene i voksen alder?

Da er vi kommet til siste del av denne serien som handler om min spiseforstyrrelse, og det handler om voksenlivet. Første innlegg handlet om barndommen, og det andre innlegget tok for seg ungdomstiden. Det har vært ganske krevende å skrive disse innleggene. Men det har også vært viktig og riktig for meg personlig. For jeg ønsker å forstå meg selv bedre, og jeg vil hjelpe andre som opplever lignende omstendigheter. -så nå skal vi snakke om den perioden som vi er i nå. Nemlig hvordan jeg takler dette som voksen.

Jeg skulle ønske at jeg kunne si at det nesten var borte, og at jeg har full kontroll på det. Men da lyver jeg. Jeg tok noen viktige grep i midten av tyveårene, og fikk kommet meg ned i vekt gjennom en lang prosess som varte i mange år. Men samtidig som jeg fikk et veldig vanskelig privatliv, så har det vært utfordrende for meg å spise riktig. I noen perioder så har jeg spist maks en gang per dag. Men jeg forsøker å klare minst tre måltider hver dag. Det er ikke alltid at det går. Heldigvis så har jeg klart å holde meg nokså stabil når det kommer til vekt.

Når jeg har vonde dager, så forsvinner de gode mat rutinene for meg selv, og det skjer ganske ofte. Så dette er ikke over på noen som helst måte. Og jeg har ikke overskudd til å gå inn i et hard terapi på dette området nå. Jeg fokuserer på det positive, og forsøker å ha gode rutiner så langt det går. Jeg kommer alltid til å ha dette i livet mitt, så jeg tar det så godt som jeg kan. Og jeg vil være åpen om det, og snakke fritt. Det er ikke så lett for andre forstå. Men jeg hopper over måltider dersom angsten kommer. Og jeg vet at dette er noe som mange mennesker lever med!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg