Er mamma klar for skolestarten??

Om få dager begynner skolen igjen for begge barna. Eldstemann skal i gang på videregående skole, og minstemann starter i 7.klasse. Så da er vi nok en gang kommet til denne uken som er ganske hard. Det er ikke til å legge under en stol at mamma gleder seg mer enn det ungene gjør. For jeg elsker rutiner, og vil aller helst ha den vanlige hverdagen på plass med en gang.

Men det er jo også sånn at da blir det tidligere opp om morgenen. For her i huset er mamma vekkerklokke hver eneste skoledag. Og jeg fikser nistepakker, og sjekker litt i sekkene. For hvilken dag skal de ha med gym tøy? Og hvor ligger inneskoene? Er de blitt for små allerede? Ukeplaner skal leses, og bokbind må legges på bøker. Lekser skal man også sjekke. Det er ikke bare enkelt for mamma heller.

Det blir en annen hverdag, og nye rutiner må komme kjapt på plass. Nye innetider skal diskuteres, og huslige gjøremål skal fordeles på alle sammen. Det er ikke alltid like populært. Men dersom de skal få ukelønn, så må de faktisk bidra her hjemme også. Jeg lager da et enkelt oppsett, og henger det på kjøleskapet. Så kan hver enkelt finne ut hva som er deres oppgave denne uken.

Jeg har en viktig oppgave dagen før skolestart. Og det er å bake mormors rundstykker. For det er favoritten i nisteboksen for minstemann. Og det er kjekt å se at de setter pris på hjemmebakt mat. Om mamma egentlig er helt klar for alt dette, ja det vil vise seg. For nå skal hele familien komme i gang med høsten 2019! Og jeg bare vet at det kan bli litt utfordringer i starten. Jeg får bare ta en ting om gangen, og ta det med et smil!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Kan jeg våge å tro at alt ordner seg?

Det har til tider vært veldig mange utfordringer for oss. Helt siden jeg forlot mitt første ekteskap, så har den ene brannen kommet etter den andre. Jeg løp fra møte til møte, og fikk mange råd og formaninger. Det var ikke lett, og jeg har ofte kjent på smerte og motløshet. Men jeg har alltid kjempet meg videre. Samme hvor mørkt det har vært, så har jeg aldri gitt meg.

Nå er dagene blitt helt annerledes, og det er ganske uvant. For selv om vi alle sammen fortsatt sliter litt iblant, så har vi likevel kommet oss fremover. Jeg løper ikke lenger på så mange møter, og vi klarer oss på egenhånd. Det gjør meg glad og stolt! For her har både voksne og barn måtte jobbe hardt. Det har vært mange tårer, og jeg merker at fremgangen er sårt etterlengtet.

Kan jeg våge å tro på at ting ordner seg? Faktisk så er det ganske vanskelig å senke ned skuldrene. For jeg vet veldig godt at vi ikke er helt i mål. Men vi har klart å finne vår egen vei. Og vi ser at det lysner bak skyene. Det varmer hjertet mitt. Og jeg vet at det har kostet masse. Nå skal vi glede oss over det som er positivt! For det har vi jammen meg fortjent alle sammen!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Hvilke rutiner skal jeg endre på til høsten?

Jeg er et sånt menneske som hver høst tar grep, og tenker gjennom hvordan hverdagen fungerer her hjemme. Det handler om at jeg ønsker å ha det fint sammen med familien min, og da må våre rutiner fungere som en helhet. Det er faktisk ganske smart å ta en evaluering minst to ganger i året. Jeg pleier å gjøre dette i januar og august. For da er det naturlig å starte på nytt.

Dette året skal eldstemann begynne på videregående, og da starter skoledagen tidligere. Det betyr også at vekkerklokken må stilles tidligere, og at mamma må komme seg opp. Så jeg er allerede i gang med å venne meg til det. Og jeg har faktisk et ønske om å endre min egen morgen rutine. For jeg vil trene om morgenen. Det fungerer alltid best for meg.

Ellers så skal vi i gang med middagsplanlegging igjen. Og ungene skal lage middag hver sin ukedag, sammen med meg. Vi skal også fordele huslige oppgaver på oss alle sammen. Det er på tide å sette noen regler, og lære ungene mer om det daglige gjøremålene som finnes her hjemme. Jeg ser frem til å komme i gang med vanlige rutiner igjen etter ferien.

Når det kommer til jobben min, så skal jeg finpusse på rutinene der også. Lage meg en ukeplan, og passe på at jeg alltid er i forkant. Det betyr struktur, og faste oppgaver i mitt system. Det har gitt resultater, og jeg gleder meg til en meget viktig høst. Nå skal jeg legge grunnlaget for mitt eget navn og brand. Dette kommer til å bli travelt, men jeg elsker det. Og jeg håper at du blir med meg å denne reisen!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

I dag reiser barna mine!

I dag kjenner jeg på mange følelser. Det er både godt og vondt på samme tid. For i dag reiser begge barna til Egersund, og de skal være borte en hel uke. Det er 4 år siden forrige gang, og jeg kjenner at det er utfordrende for mamma. Men det kommer til å gå fint. For jeg må gi litt slipp, og senke skuldrene ned. Jeg er en veldig stolt mamma, bare les her! Min kjære mann skal kjøre dem, og så skal han på jobb. Dermed blir jeg hjemme alene hele uken!

Dette var ikke planlagt, så det er litt utfordrende for meg å gi slipp. Men jeg vet at det er på tide. Jeg skal gjøre mitt aller beste for å kose meg her hjemme. Det kommer til å bli en uke som er fylt med egentid, jobb og venninner! Jeg gleder meg til å tilbringe etterlengtet tid sammen med mine venninner. Det er viktig for meg å fylle deler av dagene med ekstra kjekt innhold. For da går tiden fort, og jeg slipper å bli sittende å tenke på ungene hele tiden.

Jeg synes det er vanskelig å la dem gå. Men nå er det avgjort, og jeg tenker at det skal gå bra. De er så store nå, og får bestemme en del ting selv. Og så er vi jo ikke så langt vekke dersom noen vil hjem før tiden. Det kommer til å bli veldig stille i huset de neste dagene, og jeg forsøker å ta det hele med godt mot. Jeg tror at det skal bli litt godt også. For jeg har jo egentlig ikke hatt helt alenetid på lang tid. Så da er det bare å få pakket dem av sted, og bestemme seg for at dette skal gå bra!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

En vanskelig barndom!

Tiden er kommet for å fortelle mer detaljert om min spiseforstyrrelse. Jeg har en spiseforstyrrelse som havner inn under kategorien bulimi. Men jeg kaster ikke opp igjen maten. Jeg kompenserer inntaket av mat ved å hoppe over måltider. Dette fører igjen til at jeg overspiser når jeg først tar meg mat. Dette startet som liten jente, men jeg fikk ikke diagnosen før nå i en alder av 42 år. Det betyr at jeg har slitt med dette alene i veldig mange år.

Jeg kan huske som liten at jeg ble rolig dersom jeg spiste masse. Og jeg ble en unge som forsynte seg grådig av alle matfat. For da fikk jeg en følelse i kroppen som var så mye bedre enn den uroen som jeg allerede kjente på. Frokosten før skolen ble nesten aldri spist. Jeg gjemte brødskiven bak mor sin radio som sto i enden av kjøkkenbordet. Eller så stappet jeg brødskiva i lommen, og kastet den ute på vei til skolen. Dermed startet jeg nesten alle skoledagene uten mat i magen.

På skolen var mobbingen så grov, at jeg ikke ville spise sammen med klassen. Så dermed ble matpakken med hjem igjen i sekken. Det merkelige er at jeg nesten aldri kastet den i søppelen. Enten ble den liggende i sekken, eller så gjemte jeg den på rommet i kommoden. Og til slutt ble det oppdaget på grunn av lukten. Jeg fortalte ikke til mine foreldre hvorfor jeg ikke spiste. Og mor laget nistepakke hver eneste dag til meg, og så puttet jeg den i sekken.

Sånn gikk barneskole årene. Jeg spiste ikke skolematen, og ventet med å spise til jeg kom hjem. Da var der veldig ofte bakelukt etter at mor hadde bakt godsaker. Så jeg kastet meg over boller hvis jeg fikk lov til det. Og til middag spiste jeg alltid minst to tallerkener med mat. Jeg spiste mer enn min far. Men vi snakket sjelden om det. Trøstespisingen var et faktum, og jeg brukte mat til å døyve alle slags følelser. Det skulle bli noe som jeg aldri sluttet med, og som jeg fortsatt kan finne på å gjøre.

Neste innlegg om spiseforstyrrelsen min handler om ungdomstiden. Følg med for å lese hele historien!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Regelbrudd fører til konsekvenser!

Foreldrerollen kan i perioder være ganske krevende for oss alle sammen. Det er alltid noe som skjer, og man må takle det der og da. For oss så har kommunikasjon vært ekstremt viktig for å kunne bygge en solid plattform der både små og store kan føle seg trygge og ivaretatt. Som liten jente så kunne jeg ikke fordra regler og konsekvenser. Men som voksen så skjønner man at noe av det er helt nødvendig. Men jeg mener likevel at man må velge hvilke kamper man skal ta. I vårt hjem er det ekstra viktig at man gir konsekvenser istedenfor straff. For med vår bagasje, så må man tenke litt annerledes på selve barneoppdragelsen.

Vi prøver og feiler slik som alle andre foreldre. Men jeg har tatt i mot veiledning fra offentlige etater over flere år. For jeg vil gi mine barn best mulig utgangspunkt i livet. Noen kameler har vi måtte svelge underveis, men jeg er så stolt over barna mine. Her hjemme er vi en familie som tar vare på hverandre, og som forsøker å være respektfulle mot hverandre. Men vi har våre stunder der det ikke helt fungerer slik som man hadde tenkt eller ønsket. Jeg er en såkalt løvemamma. og jeg gjør alt jeg kan for å få barna mine gjennom livet på en god måte. Jeg kan ikke få endret noen verdens ting av fortiden, men jeg kan hjelpe dem nå og i fremtiden.

Veien blir til mens man går, og det er en spennende reise! Noen ganger river jeg meg i håret, og vet ikke helt hvordan alt skal ende. Men gang på gang så imponerer guttene meg, og da blir jeg så stolt og rørt. Små ting som viser meg at vi er på riktig vei. Barndommen ble ikke helt som vi hadde trodd og håpet på. Men jeg tror at vi kan komme styrket ut av det. For vi ordner ting på vår egen måte, og det har vist seg å fungere fint. Noen ganger trår man over streken , og regler brytes. Da er det godt å ha snakket sammen på forhånd, og at konsekvensen står i forhold til det som har skjedd. Det er sånne episoder man lærer av. Og det gjelder for både små og store.

Vi blogges!

Følg meg gjerne:

Facebook: Wenche Larsen Gundersen , WeLG Foredrag

Youtube: Wenche Larsen

Instagram: wenchelarsen.no

Snapchat: wencheblogg

Familien heier på meg!

Jeg har valgt å ha en jobb som er litt annerledes. For når man jobber som Influencer. så har man mange oppgaver i løpet av en dag. Men man bestemmer rekkefølgen selv. Det er på mange måter en jobb med fleksibel arbeidstid. Men man har egentlig aldri helt fri. I tillegg så deler jeg jo ganske mye fra min hverdag med hele Internett. Det passer ikke for alle. Men jeg er veldig heldig! For jeg min familie i ryggen. Mann og barn ønsker meg lykke til , og er enige om at dette skal jeg satse videre på. Det er noe som betyr enormt mye for meg. For jeg kan ikke drive på med dette uten at det er greit for mine aller nærmeste.

Det er stort for meg å ha en slik støtte i hverdagen! Jeg er ikke en A4 person, og passer ikke lenger inn i en A4 jobb. Så jeg er annerledes enn mange andre. Men det er jeg stolt av. For jeg gjør så godt som jeg kan, og gir meg ikke! Da jeg ble valgt inn i influencer programmet, så var det en bekreftelse på at jeg bør satse videre. For det kan nemlig være en fordel å være litt annerledes. Jeg trenger støtte og heiarop fra de som jeg er aller mest glad i. Så håper vi at det kan komme dem til gode på et senere tidspunkt. For jeg ønsker å gi dem noe tilbake. Å ha en mamma eller ektefelle som er Influencer, kan være utfordrende til tider. Men jeg skjermer dem så godt som mulig. Det er jeg som stikker hodet mitt frem.

Jeg er svært glad og stolt over min mann og barna. For vi støtter hverandre, og ønsker å finne en vei som fungerer for oss alle sammen. Jeg jobber hjemme, og kan dermed ta hovedansvaret for ungene alene i ukedagene. Så samles hele familien i helgene. Det fungerer fint for oss. Og jeg har verdens beste heiagjeng!

Vi blogges!

Følg meg gjerne:

Facebook: Wenche Larsen Gundersen, WeLG Foredrag

Youtube: Wenche Larsen

Instagram: wenchelarsen.no