Bring it on!

Da er jeg klar til å komme i gang med høsten 2019! Dette kommer til å bli en svært spennende tid for meg. For jeg skal lære masse i jobben min de neste månedene. Nå ser jeg virkelig frem til å ta nye steg fremover. Jeg jobber med den mentale biten. For jeg vil føle meg klar til å jobbe hardt med den nye kunnskapen. Å få en slags hobby til å bli en jobb, er skikkelig spennende.

Det er en prosess som kommer til å pågå over tid. Jeg vet at min tålmodighet kommer til å bli testet ganske bra. For jeg vil så inderlig gjerne klare alt på første forsøk. Men det kan ikke være målet mitt. Her må man bruke tiden for å bli flink nok til det som trengs i bransjen. Og jeg har masse å lære, det bare vet jeg. Allerede i september skal jeg på kurs, og det blir skikkelig spennende.

La oss heie hverandre frem denne høsten! Fremsnakk hverandre, og være positive med hverandre. Noen av dere skal i ny jobb, andre skal på skolebenken. Og mange skal fortsette i sin jobb. Uansett så skal vi alle sammen ta nye steg i livet. Og jeg håper at vi kan inspirere hverandre. Jeg heier på hver enkelt av dere, og håper inderlig at dere oppnår deres drømmer og mål!

Og jeg blir kjempeglad hvis dere følger meg, og heier på meg også!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg må roe meg ned litt!

Det hender iblant at jeg blir litt for ivrig, og ting tar litt av. Da er det veldig fint å ha en mentor som sender melding, og som drar deg ned på landjorden igjen. Så enkelt er det faktisk å miste litt fotfeste. For jeg har ikke vært vant med å takle medgang, så jeg hopper og spretter litt vel mye når det går bra. Man har selvfølgelig lov til å være glad¨, men jeg må roe meg ned litt nå.

Inni hodet mitt tenkes det hele tiden, og noen ganger kommer ting ut før de burde. Sånn er det jo for de aller fleste. Men Anne Brith er en solid mentor, og hun passer på meg. Jeg trenger jo å lære av mine feil, og det hjelper hun meg med. Det har blitt litt vel mye selvtillit i denne damen, og da kan jeg veldig kjapt virke egen og høy på meg selv. Heldigvis så takler jeg å få tilbakemeldinger, og tar lærdom av dem.

Noen ganger burde jeg ha tenkt mer over hva jeg skriver. Det er jo lurt å holde litt igjen. Men jeg skal samtidig være meg selv, og dele av hverdagen min. En balansegang som noen ganger er vanskelig å håndtere. Dette kommer til å bli en spennende reise, og jeg elsker å være aktiv i hverdagen min. Nå skal jeg ta til meg det som mentoren min sa, og så skal jeg jobbe meg fremover steg for steg!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Hvorfor tar jeg aldri helg?

Så var det faktisk fredagskveld, og veldig mange har tatt helg. Sånn er det ikke for meg. Faktisk så har jeg egentlig aldri helt fri. For i min bransje så jobber man når andre har fri. Jeg skal jo lage innhold som dere kan lese i fritiden. For meg så er det en livsstil å jobbe på denne måten. Men så har jeg også muligheten til å ta en pause midt i uken, eller ta med meg jobben på tur. For jeg kan jo få gjort jobben min så lenge man har brukbart internett. Jeg elsker den fleksibiliteten som denne bransjen har. Og jeg har lært meg noen triks etter hvert.

Men selv om jeg jobber, så er det deilig med helg sammen med mine kjære. De er så vante med at jeg jobber på denne måten, så de reagerer ikke så mye lenger. Vi har snakket masse om dette her hjemme, og alle er enige om at mamma satser for fullt. Da må jeg også få lov til å gjøre det som trengs. Langt der fremme venter en gulrot på oss alle sammen. Vi drømmer om muligheter til å dra på en fin utenlandsferie i løpet av få år. Men da må mamma også tjene penger. Jeg er så takknemlig for at vi støtter hverandre her hjemme, og at jeg ikke trenger være lei meg fordi jeg må jobbe litt hver dag.

Influencere jobber hver dag året rundt. Det er ikke så mye forskjell på hverdager og høytider. Men man velger det helt selv. Når man er helt i oppstarten , så kreves der ekstra mye innsats. For man må gi følgerene innhold så punktlig som mulig. Da oppnår man resultater raskere, og bli fortere lagt merke til. Jeg vet at dette kommer til å kreve en stor innsats av meg. Men jeg elsker det, og det gjør meg godt. For nå har jeg et positivt prosjekt som opptar meg i hverdagen, og jeg merker at det gir meg påfyll av mestring og kunnskap!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Når blir jeg god nok?

Noen ganger så driver flink pike problematikken meg nesten til vanvidd! For jeg pusher meg selv gang på gang videre uten stopp. Når skal jeg si til meg selv at dette er godt nok? For jeg vet jo at jeg jobber altfor hardt i lange perioder fordi jeg ikke tror noe annet enn det er godt nok. Sånt kan man virkelig bli frustrert av. Jeg kjører på gang etter gang. Akkurat som om styggen selv var etter meg.

I hele min karriere så har jeg vært sånn. Og alt bunner ned i den forbaskede mobbingen som var i barndommen. For der lærte jeg at jeg ikke var god nok. Og jeg lærte meg selv et mantra som er skikkelig skadelig i lengden. Jeg sa til meg selv at jeg var stygg, men at jeg aldri skulle være dum! Og dermed har jeg alltid jobbet som en gal, og gått på den ene smellen etter den andre. Det vil jeg ikke skal skjer enda en gang.

Jeg sier til alle andre at de er gode nok, og jeg mener det fra hjertet. Men hvorfor kan jeg ikke klare å si det til meg selv? Hvorfor lar jeg styggen på ryggen få overtaket gang på gang? Hva er det som svikter inni hodet mitt? For jeg vet jo veldig godt at dette er helt feil tankegang. Likevel så gir jeg jernet, for å være sikker på at det er godt nok. Og jeg vet at det kommer ikke til å forsvinne helt.

Det er positivt å ville prestere bra. Men jeg har en tendens til å alltid gjøre litt mer enn det som er forventet. I kurset jeg deltar på, så får vi beskjed om å blogge minst en gang daglig, og vi er ekstra gode dersom vi blogger to ganger daglig. Og hva velger jeg å gjøre da? Jo , jeg klemmer i vei med tre blogginnlegg hver eneste dag! For da vet jeg at jeg er i forkant, og at det kanskje er godt nok. Bare les her!

Når skal jeg da gi meg selv et klapp på skulderen, og si til meg selv at dette er mer enn godt nok? Det er virkelig noe som jeg må jobbe meg gjennom, og jeg vet ikke om det kommer til å endre seg noe særlig. Men jeg elsker å jobbe masse, og det holder meg i aktivitet. Så det hjelper meg jo også. Noen ganger skulle jeg bare ønsket at jeg kunne roet meg ned. For jeg er jo sliten iblant.

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Har du tenkt å ta heisen til suksess?

Tror du at suksess kommer lett? At det bare er så enkelt å nå toppen? Tror du at der finnes en slags heis, som bare frakter deg til himmels? Sorry, men da må du snart få en bøtte med kaldt vann over hodet ditt. For sånn er ikke livet! Man må faktisk gå alle trappetrinnene før man kommer opp til toppen. Jeg vet det, for jeg er faktisk i gang med å gå trappene i mitt eget liv. Og jeg kan si deg at det er fort gjort å misse et trinn. Da faller du ned litt, og det kan ofte svi ganske mye.

Men de som virkelig ønsker å nå toppen, de reiser seg og tar nye steg. Jeg tror ikke at der finnes en enkel snarvei som vil lønne seg i lengden. Og jeg bygger nå et fundament som skal vare resten av mitt liv. Da må det være skikkelig bygget, og det skal tåle mange stormer. For av erfaring, så vet jeg at det garantert kommer til å blåse en del på toppene. Så hvorfor gidder jeg å jobbe så hardt? Jo. for jeg vet inni meg at der er en plass for meg i samfunnet. Og den har jeg tenkt å bruke.

En dag kommer jeg opp til det nivået som er godt nok. Men jeg kommer nok alltid til å sette meg nye mål. For det trigger meg å nå de målene jeg setter i eget liv. Veien har vært skikkelig bratt og kronglete underveis. Men nå er jeg kommet i riktig trapp, men mangler noen etasjer før jeg når dit jeg vil. Heldigvis tar jeg meg tid til å ta et steg om gangen nå. For jeg er klok av skade. Det hjelper ikke å jukse seg oppover. For når du da faller, så ramler du så altfor langt ned igjen. Jeg gleder meg over alle milepælene som jeg allerede har oppnådd. Og en dag kommer jeg høyt nok.

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Hvordan takler jeg å være alene?

Det er fredag allerede, og i ettermiddag kommer min kjære mann hjem til Mandal. Så kommer guttene våre hjem på søndag. Å være alene hjemme så lenge, har virkelig gått over all forventning! Det har gått så fint, og jeg fokusert på jobb, venninner og hvile. Faktisk så har jeg egentlig kost meg skikkelig. Og det er deilig å kjenne at man er trygg og rolig. Jeg har fått unna en del jobb, og hatt tid til å tenke over en del ting. Når man tross alt er hjemme alene, så blir der jo mer ro til slike ting.

Jeg har savnet både guttene og mannen min, men det har vært på et behagelig nivå. For jeg trengte alenetid. Nå har jeg hatt god tid til å evaluere hverdagen, og legge nye planer for høsten. Det er nemlig travle tider som venter på meg, og det starter allerede i august. Det skal bli godt å samle familien igjen på søndag. For jeg er jo veldig klar for hverdagen igjen. Jeg og min kjære mann skal ha en fin helg sammen. Det er jo ikke så ofte at vi er alene hjemme en hel helg! Det var rart å la barna dra, bare les her.

Denne uken har vært en nyttig erfaring. Og jeg har bevist overfor meg selv at jeg takler å være hjemme alene. Alle slike ting er et pluss i boka for meg. Og jeg kan se for meg en fin fremtid også etter at ungene en dag flytter hjemmefra. Heldigvis så er det en god stund til enda, men årene flyr av sted. Jeg gleder meg til kjæresten min kommer hjem, og vi kan starte helgen. Den begynner med fredagstaco som vanlig! Vi holder oss til rutinene her i huset!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg