Galne folk finnes overalt!

I helgen så kom der et nytt varselskudd. Der finnes mennesker med farlige planer overalt. Man kan ikke være naiv, og tro at Norge slipper unna. Men samtidig så kan man ikke være redd hele tiden heller. For livet skal jo være trygt. Det viser bare at noen mennesker vil alltid ha feil verdier, og at man må være forberedt på slike hendelser. Tragisk, men dessverre sant. Godt at de klarte å stoppe ham, og holde ham fast til politiet kom. Å bli angrepet mens de ber, er jo ikke slik det skal være i Norge.

Jeg blir litt redd. Det erkjenner jeg glatt. For det kommer like brått og brutalt på oss hver eneste gang. For vi tror jo ikke at dette skal skje. Eller vi klarer rett og slett ikke å innse at verden er blitt sånn. Det er godt å vite at flere og flere lager planer for slike krise situasjoner. Da har man en mulighet til å avverge de største katastrofene. Nå er det viktig at vi stoler på politiet, og at vi lever så vanlig som mulig. Det skjønner jeg, og jeg gjør det. Men er det ikke lov å si at jeg blir litt engstelig?

Der vil alltid være mennesker som har syke tanker. og som kan gjøre farlige hendelser. Men vi må forsøke å hjelpe dem tidligere. Forsøke å fange opp de som trenger hjelp. Det er ikke dermed sagt at vi klarer å unngå dette helt. Men jeg tror vi må tenke langsiktig, og forsøke å finne muligheter til å kunne avsløre disse menneskene. Og klarer vi å stoppe en av dem, så berger vi jo liv. Verden er ikke så uskyldig lenger, og det gjelder vårt land også. Men jeg tror at vi kan gjøre mer for å unngå det.

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg kan være en pest og en plage!

Jeg har en skikkelig dårlig egenskap som lager en del trøbbel for meg. Og jeg tror ikke at det kommer til å bli så lett å gjøre noe med det. Men jeg er nødt til å skjerpe meg skikkelig, og jeg må begynne nå! Det er ikke noe vits i å utsette det lenger. Jeg er rett og slett irriterende utålmodig, og det går ut over andre også! For jeg er nesten ikke i stand til å vente fem minutter på en tilbakemelding, før jeg purrer på vedkommende. Og jeg vet at det er frustrerende for den som blir mast på.

Å være så utålmodig som meg, er ganske krevende i hverdagen. For ting skulle helst vært ordnet i går, og jeg har kort lunte når jeg blir utålmodig. Dersom jeg får en oppgave, så begynner jeg med en gang å jobbe. Det er for så vidt helt fint det, men det blir verre når jeg kanskje ikke mestrer det med en gang. Da blir jeg et troll, og en skikkelig stresset person. Det er ikke et fint syn, og jeg forsøker å skjerpe meg på det området.

Jeg har blitt merkbart verre de siste månedene, og det kommer av jobben min. For jeg sliter med flink pike problematikken. Og jeg er så ivrig og motivert, men det har sin pris. Noen ganger så har jeg blitt skremt av meg selv, og jeg vet at kroppen min ikke orker å ha det på denne måten over tid. Så da er det bare å begynne å rette på det, og ta en dag om gangen. Det forsvinner ikke over natten, og jeg kommer nok alltid til å ha spor av det. Men jeg må rett og slett roe meg ned noen hakk. Jobbe masse, men ikke være så redd for å mislykkes.

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg kjenner på masse følelser!

Det er veldig mange følelser i denne kroppen for øyeblikket. Jeg kjenner på veldig mange ulike følelser. Det er en blid dame som skriver bloggen i kveld, men jeg er likevel litt “urolig”. For jeg er ikke vant til å takle medgang. Så enkelt og så vanskelig. For nå er det mange ting som skjer, og jeg er i medvind. Da er det akkurat som om kroppen vil holde meg litt tilbake. Det er sikkert ganske sunt å ha litt is i magen. For der er ikke noen som vokser inn i himmelen. Men jeg har så godt av å få kjenne på medgang. Det er ikke noe som er vanlig for meg. Inni meg så svirrer der masse tanker. Jeg er veldig glad og stolt over meg selv, og den jobben som jeg gjør. Men jeg klarer ikke helt å skjønne det som foregår nå.

Nå tror jeg det er veldig viktig å puste med magen. Fokusere på det positive, men samtidig være litt årvåken underveis. Jeg tror kanskje der ligger litt redsel inni meg. For nå er jeg i ferd med å ta steg som jeg ikke helt klarer å se konsekvensene av. Jeg er svært heldig som får muligheter. Men jeg må lære meg hvordan jeg skal håndtere det i tiden som kommer. Det er rart hvordan år med motgang kan sette seg fast i kropp og sinn. Jeg vet at man lærer masse på godt og vondt. Men noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne kose meg mer med fremgangen. Jeg føler isteden at store deler av kroppen min er på vakt. Det er veldig viktig for meg å kunne være meg selv akkurat slik som jeg faktisk er. Men jeg tror nok ikke helt på alt det positive som blir sagt til meg for tiden.

Jeg kan ikke gjøre så mye annet enn mitt beste. Så vil fremtiden vise hvordan dette går, Det er nok lurt å være litt forsiktig. Men samtidig så må jeg våge å satse mens jeg har mulighet. Gammel dritt skal ikke holde meg tilbake! Akkurat nå så er livet veldig spennende. Og jeg forsøker å takle det så godt som jeg kan. Jeg er svært takknemlig, og skal absolutt gi alt jeg kan. Men jeg må innse at min fortid alltid kommer til å være med meg. Jeg bestemmer selv hvor mye det skal få prege meg. Og der har jeg fortsatt en jobb å gjøre. For nå skal jeg ta nye steg, og kommet meg videre i livet!

Vi blogges!

Følg meg gjerne:

Facebook: Wenche Larsen Gundersen , WeLG Foredrag

Youtube: Wenche Larsen

Instagram: wenchelarsen.no

Snapchat: wencheblogg