Jeg har kapitulert!

Da var allerede høstklærne kommet inn i mitt garderobeskap! Det føles som litt tidlig, men jeg kan ikke gå rundt og fryse. For med min revmatisme så er det ekstra viktig å holde kroppen god og varm. Da er det kun ull som gjelder. Men jeg har latt der være noen få sommerplagg igjen i skapet. For der kan jo enda komme fine sommerdager. Det er helt typisk meg å gjøre dette allerede nå. For jeg får alltid et behov for å rydde og organisere ting rett før skolen starter opp igjen.

Jeg har veldig masse klær, så skapene er fulle allerede. Men jeg kjenner meg selv godt, så jeg vet at der kommer alltid noe nytt inn i garderoben hver sesong. Men jeg skal ikke bruke masse penger på klær denne høsten. De pengene må gå til mine planer med influencer programmet. Der er ikke mangel på ulike antrekk for å si det sånn. Jeg måtte nesten le av meg selv. For jeg har så mange ull gensere. Jeg har tydeligvis forstått at det er noe jeg har mer og mer bruk for.

Heldigvis så kan jeg oppbevare en del sommerklær i guttenes skap. For de bruker ikke hele skapet sitt. Så jeg lurer meg inn der med noen plagg, så er de lett tilgjengelig for meg dersom solen varmer godt en dag. Og jeg må bare erkjenne at jeg har nok at kjoler til denne høsten også. Skapet er så fullt, og jeg var engstelig for at tyngden ble for stor. Men heldigvis så fikk jeg plass. Så nå er både garderoben og skoene mine blitt ryddet denne uken!

Det er så deilig å vite at dette er allerede gjort. Så nå skal jeg fokusere på at ungenes ting er på plass før skolestarten på torsdag. Jeg gleder meg til å komme inn i vante rutiner igjen her hjemme. Da får jeg også en del timer alene hjemme hver dag, og da skal jeg trene og jobbe. Håper at du også gleder deg litt til høsten!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Smertene tok knekken på meg!

Lørdag ettermiddag skjedde det atter gang. Revmatismen slo seg aldeles vrang, og smertene sendte meg rett på sofaen. Det var så vondt, og jeg ble skikkelig dårlig. Fibromyalgien herjet med meg, og da har jeg ikke så mye å stille opp med. Hele kvelden lå jeg strekk ut, og smertestillende tabletter hjalp ikke noe særlig. Det endte med at vi var i seng tidlig, og jeg ble liggende der i 12 timer.

Sånn kan det altså være. Fra å ha en fin shoppingrunde med mine foreldre, og så hjem til smerter. Formen snudde brått og brutalt. Men jeg ble ikke redd denne gangen. For nå har jeg vært gjennom det så mange ganger. Jeg skjønner liksom hva som skjer med meg. Og det eneste som hjelper meg er masse hvile, få i meg nok mat og drikke. Og så bruker jeg smertestillende tabletter i noen dager.

Sent søndag ettermiddag begynte formen å endelig komme seg opp igjen. Og det er alltid en deilig følelse. Jeg forteller ikke dette for å virke sytete. Men vi er mange som sliter i hverdagen med usynlige sykdommer, og jeg ønsker å fortelle hvordan det egentlig kan utarte seg. Det er ikke alltid mulig å gjennomføre de planene man hadde den dagen. Jeg er takknemlig for at jeg kunne hvile meg frisk denne gangen.

Jeg vet ikke hva det var som utløste dette denne gangen. Men jeg vet at batteriet nok var litt for flatt for å kunne takle alle planene denne dagen. Nå er jeg på beina igjen, og jobben har jeg gjennomført som planlagt hele helgen. Det er jo så kjekt å få så mange nye følgere de siste dagene! Jeg koser meg veldig med jobben, og skal fortsette med samme glede som før!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Å være usynlig syk er en stor jobb!

Det er ikke så lett å se på meg at jeg faktisk er syk. For jeg liker å pynte meg i hverdagen, og er ganske sosial. Men sannheten er jo at jeg sliter med en del sykdommer som gir masse smerte. Både fysisk og psykisk. Jeg klarer heldigvis å jobbe litt, men kommer til å bli gradert uføre for en periode. Å leve med usynlige sykdommer kan derfor være ganske belastende, og man møter på en del sårende situasjoner. Det er nemlig vondt å vite at folkesnakket foregår bak min rygg iblant. Men de dagene hvor jeg er i full sving, meg jeg betale dyrt for de neste dagene og nettene. For alle aktiviteter suger energi fra meg, og jeg blir skikkelig sliten.

Jeg lar ikke sykdommene styre hele livet mitt. Men de dagene hvor jeg har det aller verst, så ser Du meg ikke. For da er jeg hjemme på sofaen, og har masse smerter. Men så vet jeg jo at bedre dager kommer. Jeg får veldig masse ros fordi jeg ser så bra ut, og at jeg stråler. Det er hyggelig, og ja det er sant. Men jeg må bare si at det har sin pris. Og noen ganger må jeg bare lade meg opp igjen. Da blir det ikke tatt noen bilder eller film. For jeg er ikke i stand til det. Men så har jeg blitt kjent med kroppen min, og planlegger ganske bra. Så da merker Du det ikke. For jeg poster som vanlig. Jeg ligger alltid foran.

Noen ganger skulle jeg ønske at sykdommen var mer synlig. For jeg trenger å få forståelse. Men jeg har derfor valgt åpenhet her på bloggen. Jeg vil ikke late som om alt er fint. Dersom jeg er inne i en dårlig periode, så sier jeg i fra om det her. For livet består av gode og vonde dager. Sånn er det jo for oss alle sammen. For meg så var det veldig viktig å ta et konkret valg. Jeg måtte bestemme meg for en vei videre i livet, og ta hensyn til min helse. Det betyr at jeg noen ganger går på en smell, og får slite i noen dager. Men jeg er heldig , og klarer meg bra.

Vis forståelse til venner og familie som lever med skjulte sykdommer. For det siste vi trenger er jo å bli dømt og såret. For meg og mange andre har større utfordringer i hverdagen!

Vi blogges!

Følg meg gjerne:

Facebook: Wenche Larsen Gundersen , WeLG Foredrag

Youtube: Wenche Larsen

Instagram: wenchelarsen.no

Snapchat: wencheblogg

1.Mai ble ikke helt som planlagt!

Jeg hadde så fine planer for ha jeg skulle gjennomføre 1.Mai. Men sånn ble det ikke. For jeg fikk rett og slett juling fra denne kroppen her. Nå har jeg jo klart meg så fint i lang tid. Men jeg merket dagen før at programmet mitt var litt vel hardt. Og det fikk jeg kjenne skikkelig på onsdag. Jeg våknet med muskelsmerter i hele kroppen. Nakke og skuldre var ikke til å berøre. Å leve med fibromyalgi er til tider noe skikkelig dritt! Og det er en stund siden jeg har hatt en så dårlig dag. Det eneste jeg fikk gjort var litt bevegelse hjemme . Men jeg havnet på sofaen etter korte økter på beina. Smertestillende hjalp meg litt, men det var bare å roe helt ned.

For meg så var det ganske kjipt å ikke være i bedre form. Men jeg har lært at når det kommer, så må jeg bare hvile til det går over. Det ble en rolig dag på meg, og jeg fikk kun jobbet på telefonen mens jeg lå på sofaen. Jeg er glad for at jeg ligger i forkant med alt som hører til blogg og Instagram. Men det ble ikke produsert en video til Youtube den dagen. Det var jeg rett og slett ikke i form til å gjennomføre. Sånn kan det gå når man har kroniske smerter. Det verste slapp taket i meg utpå kvelden, og det var en lettelse for meg å merke det. Så da var det fint å vite at jeg skulle gå tur i Furulunden neste morgen. Det hjelper jo også.

Bloggen og alle de sosiale mediene tar tid og krefter. Men jeg koser meg veldig med jobben min, og vil veldig gjerne leve av dette. Så jeg får ta ekstra godt vare på meg selv i tiden som kommer nå. For jeg ønsker ikke å bli liggende i flere dager. Så da har jeg lært enda en ting om meg selv. For det er nemlig gjennom erfaringer man kan finne nøkkelen til et godt liv til tross for revmatiske sykdommer. Jeg er fortsatt veldig klar for å gjøre mitt beste hver dag. Men jeg må ikke ha det fullt så travelt neste gang. Det er kjekt å ha egne kanaler. Jeg har så fine følgere, og Dere er jo så oppmuntrende mot meg. Tusen takk for alle de fine tilbakemeldingene som jeg får! Det skal gå bra med meg. Jeg må bare ha litt færre oppgaver på en og samme dag.

Vi blogges!

Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!