Brå start på hverdagen!

Hverdagen kom mot oss med brask og bram i morgentimene i dag. Vi visste alle sammen at i dag var første skoledag, og at nå begynner hverdagen skikkelig igjen. Men likevel føltes det ganske brutalt å få ungene opp av sengen, og av sted til skolen. Da kom den følelsen igjen som jeg alltid har, og som bringer frem ganske skarp stemme hos meg. Jeg forsøker å vekke dem rolig, men bestemt. Men likevel så ender det med at to av oss hever røsten, og morgenstemningen er kastet ut av vinduet.

Det er rart hvordan det kan skje gang på gang. Men jeg merker at noe må gjøres, og jeg er den voksne. Så jeg må rett og slett jobbe med meg selv, og faktisk stå opp enda tidligere enn før. For jeg trenger litt alenetid, og så kan jeg vekke ungene. I dag var det så tungt å komme seg opp, men det kommer til å gå greit etter noen dager. Heldigvis så er jeg smart nok til å skjønne at ansvaret ligger her hos meg, og at jeg må endre rutinene så kjapt som mulig.

Jeg satser på at morgendagen går bedre, og at vi kan få en fin morgen rutine som alle tre kan leve med. En dag om gangen, og så må mor være i balanse fra morgenen av. Jeg kommer til å slite med akkurat den biten, men jeg starter på det nå. For jeg er ikke perfekt på noe vis, og endringer tar tid. Likevel må jeg bare si at jeg er glad for at hverdagen er kommet igjen. Det er tross alt det beste, og vi kommer oss alltid gjennom det.

Så da ønsker jeg dere en fortsatt fin kveld, og gleder meg til vi snakkes igjen her på bloggen i morgen tidlig!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Hvor går grensene mine?

Jeg er opptatt av å ha grenser for meg selv i jobben min. Men samtidig så ønsker jeg jo å ha en personlig utvikling som er naturlig for meg. Det er jo slik at vi endrer oss etter hvert som tiden går. Noen av de grensene som jeg satte helt i starten , kommer til å vare for evig. Men samtidig så har jeg allerede flyttet noen grenser for meg selv. For eksempel når det kommer til bilder av meg selv. Der har jeg blitt friere, og jeg våger å slippe meg mer løs.

Så hvor skal egentlig grensene mine gå? Hva er innenfor, og hva er utenfor? Jeg tror at det er sunt å tenke over dette jevnlig. For man kan veldig kjapt miste seg selv i denne bransjen her. For et år siden ville jeg aldri postet bilder av meg selv i bikini eller morgenkåpe. Men det har jeg allerede gjort, og jeg angrer ikke på det. Sånn sett så blir liksom grensene automatisk flyttet på. Det er litt skummelt, og jeg ønsker å være voksen og bevisst på det som jeg gjør.

Denne jobben utvikler seg hele tiden, og jeg kommer til å måtte tenke nøye over ganske mange ting. Men jeg gleder meg. Og jeg er sikker på at dette kommer til å ende bra til slutt. Men jeg må passe på at jeg barer en privat sone som ikke er på internett. Grensene som v i har satt i forholde til barna kommer vi ikke til å endre på de nærmeste årene. For de skal få vokse opp mest mulig i fred. Men når de nærmer seg å bli voksne, så skal de få være med i diskusjonen.

Livet er jammen meg spennende, og jeg ønsker å oppleve masse i fremtiden. Og så vil jeg samtidig føle meg trygg og i balanse. Så da er det lurt å ha fokuset på riktig plass allerede mens jeg er en liten influencer!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg begynte å gråte….

Jeg jobber så hardt hver eneste dag for å oppnå mine mål. Det er til tider svært krevende. Men det så utrolig gøy også! Men jeg merker jo at jeg legger masse energi og følelser inn i jobben min. Noen ganger så tenker jeg ikke så mye over hvor stort dette egentlig er for meg- Men nå jeg blir fremsnakket av kursledere, så blir jeg veldig rørt. For da kjente jeg virkelig på at all jobbingen faktisk bærer frem til noe stort.

Man jobber ganske masse alene når man er en liten influencer sånn som meg. Jeg er heldig som har fine kollegaer influencer programmet. Men her hjemme sitter jeg hver eneste dag, og jobber helt alene. Da kan man noen ganger bli ganske sliten og usikker. Det føles noen ganger som om man ikke helt hva man driver med, eller hvor man skal. Men da er det ekstra godt når rosen kommer på en vanlig søndag ettermiddag.

Det er viktig for meg å få en bekreftelse på den jobben jeg gjør. Så det bli en del studering av statistikk og tall. Men det som betyr aller mest for meg, er den tilbakemeldingen som dere gir meg. Da ser jeg hvordan dere reagerer på det jeg poster, og jeg koser meg sånn med de fine meldingene som dere sender. For meg som lever en hverdag med psykiske utfordringer, så er det ekstra viktig for meg.

Så noen ganger gråter jeg mens jeg leser. Ikke fordi jeg er trist eller sliten, Men aller mest fordi jeg blir glad, stolt og lettet over å lese så fine ord fra dere.

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Hvorfor reagerer jeg alltid så sterkt?

Noen ganger så føler jeg at jeg lever med følelsene utenpå kroppen min. For jeg reagerer veldig sterkt, og klarer ikke lenger å skjule det sånn som jeg gjorde før. Ikke at det er så veldig lurt å leve en maske . Men noen ganger så skulle jeg ønske at jeg kunne hatt bedre kontroll på egne reaksjoner. For jeg vet jo at mine følelser er sterke på godt og vondt. Det har man ikke alltid så lyst til å vise hele verden.

Det kan ikke nytte å forsøke å endre meg selv så mye. For jeg er et følelsesmenneske. Og det er jo lov å være seg selv. Men noen ganger blir jeg skremt over egne reaksjoner. Jeg har alltid hatt kort lunte, men jeg merker at nå sier jeg klart i fra veldig fort. Og jeg er ganske så bestemt når det først smeller. Men takk og lov for at jeg ikke er langsint. Det hadde vært vanskelig for meg å takle.

Stress fører til følelsesmessige reaksjoner som jeg ikke alltid klarer å styre. Det går aldri over grensen, men jeg føler meg helt tom etterpå. Det er som om jeg bare sprekker kjempefort. For meg så handler det om mange ting på en gang. For skadene gjør at denne kroppen alltid er i alarmberedskap, og det suger ut energien min. Da blir jeg lettere sint, trist og gråter fort.

Men så blir jeg også ekstremt glad! Og det er jo en hyggelig følelse. Jeg blir jo veldig full av adrenalin, og jeg kan feire den minste ting. Da koser jeg meg, selv om det faktisk er litt slitsomt i lengden det også. For jeg blir nesten litt vel glad. Og da merker jeg at kroppen min reagerer. Å kjenne på glede der skikkelig digg, og jeg er faktisk god til å nyte den følelsen nå.

Sånn er altså jeg. Et menneske som lever med følelsene på utsiden. Kanskje det ikke er så dumt likevel. For det gjør jo at dere får bli ekstra godt kjent med meg. Det er fint for meg å kunne være meg selv uten filter. For da vet jeg at det er ekte. Og jeg vil ikke spre usannheter på mine kanaler. Denne dama vil vise sin ekte side internett, og jeg håper at dere liker meg!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Hurra, jeg er så glad!

Det var utrolig kjekt for meg å våkne opp til flotte meldinger, og gode tall på statistikken! Sånne ting betyr masse for meg, siden jeg gjør så godt som jeg bare kan hver eneste dag. Da er det veldig godt å kjenne på den varme omsorgen følgerene mine har for meg. Og jeg glemmer ut at kroppen min streiker skikkelig i dag. Typisk at den reagerer når der skjer masse på en gang.

Men jeg smiler, og er så glad! For jeg kommer meg videre, og når mine delmål underveis. Det er så spennende for meg, og jeg føler endelig at noe skjer nå. Det har haglet inn med støtte de siste dagene, og det jager vekk alt det vonde. Jeg gir meg selv et klapp på skulderen, og er stolt over den jobben jeg gjør. Endelig føler jeg meg sterk, og jeg er trygg på meg selv.

Fremgang er gøy, og det skaper positiv energi. Så jeg nyter det, og jeg skal jobbe videre. Nå er jeg så klar for å bli kjent med enda flere følgere, og jeg elsker å kommunisere med dere på meldinger. Da får jeg blir kjent med menneskene, og ikke fokusere bare på tall i statistikker. Dere er veldig viktige for meg ,og jeg er utrolig glad for den kjærligheten som jeg får.

Jeg er veldig sliten i dag, og kroppen min verker. Så da tar jeg det litt med ro i dag, men er jo aktiv likevel. Husk at jeg svarer på alle meldinger så kjapt som jeg klarer. Da håper jeg at du har en fin søndagskveld. Jeg skal slappe godt av, og være klar til å ny og spennende uke!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Staheten reddet livet mitt!

Det er ikke alle egenskaper som jeg er like glad i. For man har jo alle sammen positive og negative sider. Sånn er vi bare skrudd sammen. Men jeg er utrolig glad for staheten min. For uten den så hadde jeg ikke vært her i dag. For staheten har holdt meg i gang selv om livet var helt skakk kjørt og svart. Jeg gav aldri helt opp å leve! Til og med da jeg var frivillig innlagt ved Dalane DPS i ni uker i 2014. Staheten min hjalp meg gjennom terapitimer, treninger og gåturer. Den fikk meg til å begynne å spise normalt igjen. Staheten hindret meg i å gi helt opp!

I tiden etter innleggelsen, så var livet ufattelig tøft. Men jeg var sta som et esel, og fant alltid en løsning. Det kunne gå skikkelig galt mange ganger, men jeg gav meg aldri. Det førte meg hit jeg er i dag. Og nå kommer staheten min til god nytte i jobben min. Hver dag får den meg til å yte så mye som mulig. Jeg holder meg i gang selv om kropp og psyke tuller det til for meg. Staheten holder meg aktiv i livet. Det er en stor fordel for meg. Men den kan også føre til noen smeller som ikke er så gode. For meg så er det aller mest positivt å være så sta.

Jeg vil se hva fremtiden bringer til meg og min familie. Det er viktig for meg å kunne være en god mamma til våre barn. Og jeg vil være en så god ektefelle som mulig. Vennskap oppdages, og jeg koser meg veldig. Når livet butter imot, så graver jeg frem staheten atter en gang. Da kommer jeg meg alltid videre innen kort tid. Noen ganger så må jeg bare le litt av meg selv. For det har virkelig vært viktig for meg å bruke staheten på en god måte. Men jeg driter meg ut noen ganger, og det klarer jeg stort sett å le av i ettertid!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram !

Snapchat: wencheblogg

Jeg glemmer å spise!

Denne uken har vært ganske spesiell for meg. Det har vært siste innspurt på mange felt, og jeg har brukt masse krefter. Så da skjer jo det som ikke skal skje. Jeg “glemmer” å spise nok måltider i løpet av en dag. Jeg går i samme fella hver eneste gang, og det virker som om kroppen min virkelig går på sparebluss. Det må jeg gjøre noe med, og jeg må komme meg inn i gode rutiner igjen. Jeg blir så irritert på meg selv. For jeg vet jo veldig godt at dette skjer hver eneste gang jeg blir stressa. Nå er det full skjerpings, og det kommer til å bli utfordrende i tiden som kommer.

I dag spiste jeg frokost skjelven og stressa kl 16 i ettermiddag. For jeg maktet ikke å spise før tannlegetimen, og halve ansiktet har vært bedøvd. Og så dro jeg rett til Velværesenteret (ikke sponset)for å fikse neglene mine kl 13. Der ble jeg ikke ferdig før litt over halv fire. Så da var det å komme seg inn på Meny for å få tak i noe mat i all hast. Nå kjenner jeg at det må gjøres noe, for de siste dagene så har det blitt maks to måltider per dag. Jeg kan ikke gjøre annet enn å begynne neste dag på en bedre måte enn i dag. Så får vi jobbe oss inn i gode rutiner igjen.

Det er ikke alltid alt går på skinner i min hverdag. Men jeg skal gjøre så godt som jeg kan. Nå vet jeg jo hva som er galt, og hva som må endre på. Det er et godt utgangspunkt før resten av jobben må gjøres. Jeg vet at veldig mange mennesker der ute sliter med mat og rutiner. Så jeg er ikke alene. Men jeg burde snart fikse dette bedre enn som så. Jeg skjemmes faktisk, men det nytter ikke å grave seg ned i egen skam. I morgen begynner en ny dag, og den skal jeg fylle med gode rutiner!

Vi blogges!

Følg meg gjerne:

Facebook: Wenche Larsen Gundersen , WeLG Foredrag

Youtube: Wenche Larsen

Instagram: wenchelarsen.no

Snapchat: wencheblogg

Er jeg et forbilde?

Den siste tiden har vært ganske spesiell for meg. For det har begynt å komme en del flotte meldinger i min innboks. Det er så mange fine ord, og det er flere som kaller meg for deres forbilde. Noen sier at de er min største fan. Da blir jeg ydmyk og rørt. Og på en måte så er det ganske skummelt også. For jeg kjenner på et stort ansvar. Nå er jeg mer og mer synlig på internett, og det kommer til å bli enda mer med tiden. Da er jeg nødt til å ha riktig fokus i livet.

Jeg merker at dette gjør noe med meg. Det er sterkt og stort. For med min historie, så er det så rart at noen faktisk “hyller” meg. Jeg er et menneske som deler av meg selv, og det betyr tydeligvis en del for noen der ute. Så jeg er svært takknemlig for alle de fine ordene som Dere sender meg! Jeg vil veldig gjerne fortsette med min jobb, og fokusere på ting som gjør oss godt. Det er kjekt og motiverende for meg at Dere kontakter meg nå.

Jeg er meg, og jeg forsøker etter beste evne å ikke være noe annet. For nå gjelder det å ha føttene trygt plantet på jorda. Det er svært gledelig å se at vi stadig blir flere som møtes på mine kanaler. Jeg gleder meg veldig til å jobbe masse fremover. Det skal bli skikkelig spennende å se hvordan dette ender. Men jeg har en herlig heiagjeng som pusher meg videre! Det liker jeg.

Dere skal vite at jeg leser alle meldinger, og forsøker å svare raskt! For jeg ønsker å kunne kommunisere med mine følgere. Jeg skal gjøre så godt som jeg bare kan, og jeg tror at dette blir skikkelig fint! Tusen takk til alle sammen! Dere er helt supre!

Vi blogges!

Følg meg gjerne:

Facebook: Wenche Larsen Gundersen , WeLG Foredrag

Youtube: Wenche Larsen

Instagram: wenchelarsen.no

Snapchat: wencheblogg

Tips for et godt indre liv!

Hva er viktig å tenke på når vi skal ha et godt indre liv? Vet vi hvordan vi skal få det bedre? Er det noe som vi våger å prate om? Jeg er blant dem som lever med psykiske utfordringer i min hverdag. Så jeg må jobbe aktivt for å ha et godt indre liv. For meg så er det utrolig viktig å snakke om det som plager meg. Ikke for å motta trøst. Men heller for å kunne se flere sider av samme sak, og få nye tanker. Da kan jeg nemlig ende opp med å finne en vei ut av det som er vanskelig. Kommunikasjon er derfor et veldig nyttig verktøy for å få et godt indre liv. Snakk med noen som Du stoler på. Kanskje er det lurt å ha samtaler med psykolog. Det er ikke et nederlag! Men en styrke som Du faktisk viser når Du tar grep i livet!

Skaff Deg en oversikt over hverdagen din. Hva må Du gjøre for at hverdagen skal gi Deg et positivt indre liv? Det er mulig at Du må ta noen kjipe valg underveis. For vonde ting suger energien ut av oss, og det bør vi ikke ha for mye av. Jeg tok et grundig oppgjør med eget liv for noen år siden. Mye har skjedd siden den gang, og jeg har fått et bedre liv. Men det koster underveis i prosessen. Noen ganger må man komme seg vekk fra mennesker som trykker oss ned, eller som rett og slett ikke passer sammen med Deg. Kjemien må være tilstede, og man må ønske hverandre alt godt. Snu på hver stein, og ta valg som fristiller positiv energi til din hverdag!

Det er ditt liv som det handler om! Så jobben må Du gjøre selv. Men bruk gjerne verktøy som for eksempel mindfullness og meditasjon. Ha et åpent sinn, og finn din egen vei videre i livet. Vi lever i et svært hektisk samfunn hvor alle må prestere. Da er det ekstra viktig at man tar godt vare på seg selv, og bruker litt tid på å finne seg selv. Jeg tror at Du kommer til å klare deg fint!

Vi blogges!

Følg meg gjerne:

Facebook: Wenche Larsen Gundersen , WeLG Foredrag

Youtube: Wenche Larsen

Instagram: wenchelarsen.no

Snapchat: wencheblogg

Jeg er blitt lettrørt!

Jeg har alltid vært et følelsesmenneske. Det er noe som til tider kan være slitsomt i perioder. Men nå merker jeg en endring. Jeg er blitt lettrørt! Det skal veldig lite til før jeg blir beveget, og tårene triller. Det kan være en fin sang, en video eller film. Sånn har det blitt, og det er litt merkelig. Men de sier at det kommer med aldere. Ikke vet jeg. Men sånn har det altså blitt. Noen ganger så skulle jeg ønske at det ikke skjedde så fort. Men jeg i nær kontakt med følelsene mine, og er blitt mer sensitiv. Så jeg må bare håndtere det så godt som jeg kan.

Livet endrer seg hele tiden. Og vi forandrer oss også. Nå merker jeg at det er del følelser som er blitt forsterket. Men de ulike følelsene kan også minke i perioder. Jeg lever på mange måter med hjertet på utsiden av kroppen. For jeg deler veldig mye, og gir masse av meg selv hver eneste dag på internett. Det velger jeg helt selv, og klager ikke. For det passer meg veldig fint. Men det er viktig for meg å bevare noe helt for meg selv. Jeg prøver også å lære meg at tårer ikke trenger å være negativt. For når jeg blir rørt, så er der jo et behov for å slippe ut følelser der og da.

Her om dagen så lå jeg på sofaen, og så på Youtube. Da kom jeg over sånne bryllupsvideoer hvor brudens far taler eller synger. Og da den ene faren sang så nydelig I loved her first, så knakk jeg sammen. For da kom der mange personlige tanker inni hodet mitt, og jeg tenkte på min egen far. Plutselig skjønte jeg litt mer om hva min far har tenkt. Da var det godt å gråte litt, og sende noen varme tanker til min far som jeg er så glad i. Jeg tror det er lurt å la tårene trille iblant. For da føles det bedre etterpå!

Vi blogges!

Følg meg gjerne:

Facebook: Wenche Larsen Gundersen , WeLG Foredrag

Youtube: Wenche Larsen

Instagram: wenchelarsen.no

Snapchat: wencheblogg