Klarer jeg å henge med på innsiden?

Jeg har gått og kjent på det en stund. For jeg forsøker jo alltid å forstå meg selv enda bedre. Det jo slik at livet endrer seg, og man får andre oppgaver og interesser underveis. Jeg føler virkelig at det er en positiv utvikling for meg. Men jeg sliter litt likevel. For innsiden henger litt etter det som skjer på utsiden. Jeg henger litt etter sånn rent mentalt i noen situasjoner.

Det tar tid å vite hva som er greit, og hva som er riktig mengde selvtillit. For jeg har jo levd mesteparten av livet uten selvtillit. Og nå så skjer der så mye gøy, og jeg kjenner på masse mestring. Men jeg vil ikke være altfor høy på meg selv heller. For det er ikke meg i det hele tatt. I hvert fall ikke sånn som jeg kjenner meg selv. Inni meg foregår der nok litt vel mange prosesser på samme tid, og det kan gi meg en følelse av å ikke henge helt med.

Nå har jeg endelig erkjent overfor meg selv at dette faktisk er en utfordring. For jeg vil jo egentlig bare si at alt sammen går på skinner nå. Sånn er det ikke, og jeg strever med at angsten stadig vekk dukker opp igjen. Det stresser meg, for jeg har ikke tid til sånne ting nå. Men jeg kan ikke velge det helt selv, for skadene forsvinner ikke samme hva jeg gjør. Men jeg må finne balansen inni meg, og kjenne at roen sprer seg i kropp og sjel.

Jeg er svært takknemlig for at livet har tatt en så fin vending. Og jeg vet at fremtiden vår ser lysere ut. Så jeg forsøker å ikke stresse meg opp så mye på grunn av dette. For med tiden så kommer innsiden til å synkronisere seg bedre med utsiden. Og da kommer livet til å bli enda bedre å leve. Så med andre ord så meg jeg bare jobbe meg gjennom hver dag, og puste med magen.

Ha en superfin fredag, så snakkes vi igjen her på bloggen i kveld! Snart er helgen her, så gjør en god innsats i timene som kommer nå!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Sbapchat: wencheblogg

Jeg lar meg ikke knekke!

Livet har lært meg mange ting på godt og vondt. Det kalles for erfaringer. Og jeg har brukt en del tid på å bygge meg selv opp igjen. Lage en grunnmurs som er trygg i alle slags stormer. Det er noe som virkelig har satt meg på mange prøvelser. For man blir nødt til å luke bort det som skaper usikkerhet. Her skal det bygges så stødig som overhodet mulig. Men jeg vil alltid være et følelsesmenneske som reagerer sterkt.

Noen ganger så kan jeg kjenne at det vakler litt. Men jeg faller ikke sammen lenger. Du klarer ikke å knekke meg lenger! For jeg har en trygghet i meg selv, og jeg er omringet av familie og venner. Det er veldig godt å kjenne på en slik endring i voksen alder. For da vet man at fremtiden bare kan komme. Jeg klarer meg alltid. Etter alle de stormene som jeg allerede har overlevd, så skal jeg klare det aller meste.

Hver dag opplever vi nye ting, og vi vokser som mennesker. Det fascinerer meg veldig, og jeg har brukt tid å bli skikkelig kjent med meg selv. Faktisk så synes jeg at den voksne varianten av meg selv slettes ikke er så verst. I hvert fall når jeg tenker tilbake i tid, og ser hva som egentlig har skjedd i livet mitt før. Takk og lov for at det er over, og for at fremtiden virkelig ser lys ut!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Villdyret har våknet!

Jeg føler det nesten som om jeg akkurat har våknet opp etter en lang natt. For nå er jeg skikkelig på hugget, og villdyret i meg har våknet opp fra dvalen sin. Nå er det ikke så mye tvil inni meg lenger. Jeg har skjønt at hardt arbeid kommer til å føre meg videre, og at nå skal det bli fart i sakene i løpet av relativt kort tid! Det er så gøy å merke at dette trigger meg på en positiv måte. Og det aller beste er jo at jeg kan ta vare på familien min samtidig her hjemme.

Endelig har jeg innsett at fremtiden ligger foran oss, og jeg gleder meg sånn til å se hva den innebærer på godt og vondt. Der vil garantert komme vanskelige stunder, men jeg skal kjempe meg gjennom dem. Alle her hjemme er veldig spente på hva som kommer til å skje. For vi merker at noe er på gang, og at jeg får stadig flere følgere. Men jeg holder roen her hjemme, og passer på at alt er rolig her hjemme. Det er veldig viktig for meg. Men det er utrolig artig å se på utviklingen min.

Nå får jeg endelig bryne meg på jobb livet igjen ,og det føles så godt. Selv om jeg ikke klarer så mye om gangen, så bærer det meg fremover. Jeg har alltid elsket å jobbe, og endelig er det for meg selv. Nå skal jeg skape masse innhold til kanalene mine hver eneste dag. Og så får vi bare se hva som venter på oss om en stund. Noen ganger føles dette som et helt annet liv enn før. Men det er mitt, og det er en realitet!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg er gal!

I løpet av en uke produserer og poster jeg 21 blogginnlegg. Tre innlegg hver eneste dag. Det blir 1095 innlegg på et år. Hvert ord skrives av meg, og jeg har ikke noen fasit. Og så poster jeg 21 innlegg på Instagram i løpet av uken. Pluss alt som kommer på story og Snap Chat hver eneste dag. Når jeg da plusser på 6-7 videoer også hver uke, så tror jeg dere skjønner at dette er faktisk en jobb.

Det merkelige er at hodet mitt fortsetter hver eneste dag å produsere nye ideer. Jeg kan nesten ikke skjønne det selv engang. For inni dette hodet foregår der et tankekjør som man kan bli matt av. Det kan minne om ADHD, men jeg er traumatisert. Jeg er jo på en måte litt takknemlig for at hodet mitt jobber så mye. For det hadde vært umulig å produsere så mye innhold med et rolig hode.

Jeg jobber med meg selv hver eneste dag. For det er ikke enkelt å få alt til å stemme overens. Tanker og følelser skal ivaretas, og jeg skal være god mot meg selv. Når jeg får lov til å skrive av meg en del stress, så passer det helt fint inn i livet mitt her og nå. Jeg skjønner at dette kan være vanskelig å forstå for andre. Men sånn lever jeg, og det går faktisk ganske så fint med meg og mine nærmeste.

Det er litt galskap, ja jeg vet det. Men jeg må få lov til å være meg. Og da er det en dame som går all in for det hun ønsker seg. Dette gir meg en mestringsfølelse, og den er gull verd for meg. Jeg kommer alltid til å måtte jobbe hardt for å ha en god selvtillit. Men så lenge jeg trives så godt med det, så kommer jeg til å jobbe på min måte. Det kan være hardt å være meg, men jammen meg er det spennende også!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Klarer jeg noen gang å glemme?

Det er mange episoder fra livet mitt som jeg ønsker å glemme. Rett og slett fordi det er så smertefullt å bære det med seg i hverdagen. Noen traumer har kroppen min allerede fortrengt. Men noen traumer husker jeg bruddstykker av. De kommer gjerne til meg om natten. Og de marerittene er ikke noe som jeg unner noen andre å ha. Da er jeg helt utslitt når jeg våkner om morgenen.

Å forsøke å leve et vanlig liv når man er traumatisert, kan i mange tilfeller være veldig krevende. For min del så går det heldigvis fremover nå, og jeg har gode perioder. Men jeg vet aldri når traumene aktiveres igjen, og angsten banker på igjen. Jeg har derfor vært veldig streng med meg selv, og gjort det som jeg hjelper meg. Da kan man lett bli beskyldt for å være altfor fokusert på seg selv. Men jeg må ha en beskyttelse rundt meg.

For jeg vet at det fort kan snu, og jeg kan få det svært vanskelig i en periode. Jeg har lært meg selv å kjenne på den harde måten. Men livet er virkelig i ferd med å bli bedre. Takket være den jobben som jeg har gjort sammen med terapi, familie og gode verktøy, så klarer jeg endelig mer. Det setter jeg så enormt pris på. Det er ikke sånn at jeg kommer til å bli helt frisk. Så da må man heller finne en hverdag som fungerer for meg.

Heldigvis så koser jeg meg veldig i jobben min. Den får meg opp hver morgen, og holder meg i aktivitet. Det er faktisk så viktig for meg, og jeg skriver med glede hver eneste dag. Noen ganger er jeg sliten, men puster jeg litt på sofaen. Det er deilig å vite at mange kjekke opplevelser venter på meg i fremtiden. Og jeg føler at det er vel fortjent. For det har ikke vært en enkel reise. Men den har gjort meg sterk!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Hjelper det å følge Anne Brith Influencer Program?

Det har nå gått noen måneder siden jeg ble med i den aller første gruppen hos Anne Brith Influencer Program. Og jeg ønsker å skrive litt om mine erfaringer så langt. For meg så har det virkelig hjulpet masse, og jeg har faktisk allerede femdoblet blogg tallene mine! Det er jeg så glad for, og det fyller meg med masse energi og pågangsmot! Jeg lærer så mye hele tiden, og det er viktige detaljer som løfter meg til et høyere nivå. Noen dager har vært ekstra harde underveis, men sånn er livet for oss alle sammen.

Jeg har tatt i mot både ris og ros fra Anne Brith, og hun er en person som ikke pakker inn temaet. Det er rett på sak der og da, og man må takle det som kommer. Jeg har blitt skikkelig lei meg en gang, men herlighet hvor mye jeg lærte om meg selv da. For dette er for meg en personlig reise. Og jeg blir tryggere for hver dag som går. Jeg trenger noen som kan veilede meg litt, og som kan få frem det beste i meg. Så jeg føler absolutt at samarbeidet med min mentor går kjempefint!

Men jeg vil gjerne understreke en viktig ting. For man er ikke på noen vis garantert å lykkes kun ved å delta i dette programmet. Man må nemlig jobbe hardt hver eneste dag, og virkelig ha en passion for jobben. Det er mine kanaler, og jeg må fylle dem med innhold hver eneste dag. Ved å da bruke Anne Brith sine råd, så har jeg fått fart på min blogg og kanaler- Og vi har ikke holdt på så lenge enda heller. Det kommer til å bli en veldig spennende høst og vinter. Og jeg gleder meg helt vilt til å se hvor langt jeg kan komme!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Kan jeg våge å tro at alt ordner seg?

Det har til tider vært veldig mange utfordringer for oss. Helt siden jeg forlot mitt første ekteskap, så har den ene brannen kommet etter den andre. Jeg løp fra møte til møte, og fikk mange råd og formaninger. Det var ikke lett, og jeg har ofte kjent på smerte og motløshet. Men jeg har alltid kjempet meg videre. Samme hvor mørkt det har vært, så har jeg aldri gitt meg.

Nå er dagene blitt helt annerledes, og det er ganske uvant. For selv om vi alle sammen fortsatt sliter litt iblant, så har vi likevel kommet oss fremover. Jeg løper ikke lenger på så mange møter, og vi klarer oss på egenhånd. Det gjør meg glad og stolt! For her har både voksne og barn måtte jobbe hardt. Det har vært mange tårer, og jeg merker at fremgangen er sårt etterlengtet.

Kan jeg våge å tro på at ting ordner seg? Faktisk så er det ganske vanskelig å senke ned skuldrene. For jeg vet veldig godt at vi ikke er helt i mål. Men vi har klart å finne vår egen vei. Og vi ser at det lysner bak skyene. Det varmer hjertet mitt. Og jeg vet at det har kostet masse. Nå skal vi glede oss over det som er positivt! For det har vi jammen meg fortjent alle sammen!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Hvordan takler jeg å være alene?

Det er fredag allerede, og i ettermiddag kommer min kjære mann hjem til Mandal. Så kommer guttene våre hjem på søndag. Å være alene hjemme så lenge, har virkelig gått over all forventning! Det har gått så fint, og jeg fokusert på jobb, venninner og hvile. Faktisk så har jeg egentlig kost meg skikkelig. Og det er deilig å kjenne at man er trygg og rolig. Jeg har fått unna en del jobb, og hatt tid til å tenke over en del ting. Når man tross alt er hjemme alene, så blir der jo mer ro til slike ting.

Jeg har savnet både guttene og mannen min, men det har vært på et behagelig nivå. For jeg trengte alenetid. Nå har jeg hatt god tid til å evaluere hverdagen, og legge nye planer for høsten. Det er nemlig travle tider som venter på meg, og det starter allerede i august. Det skal bli godt å samle familien igjen på søndag. For jeg er jo veldig klar for hverdagen igjen. Jeg og min kjære mann skal ha en fin helg sammen. Det er jo ikke så ofte at vi er alene hjemme en hel helg! Det var rart å la barna dra, bare les her.

Denne uken har vært en nyttig erfaring. Og jeg har bevist overfor meg selv at jeg takler å være hjemme alene. Alle slike ting er et pluss i boka for meg. Og jeg kan se for meg en fin fremtid også etter at ungene en dag flytter hjemmefra. Heldigvis så er det en god stund til enda, men årene flyr av sted. Jeg gleder meg til kjæresten min kommer hjem, og vi kan starte helgen. Den begynner med fredagstaco som vanlig! Vi holder oss til rutinene her i huset!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg våkna plutselig i natt!

Jeg merker at det jobbes på innsiden for tiden. Faktisk både natt og dag. For i natt skjedde der noe uvanlig. Jeg våknet plutselig i tre tiden, og visste med en eneste gang at jeg måtte skrive ned noe som surret inni hodet mitt. Så da tok jeg telefonen min, og skrev ned det jeg tenkte på. I løpet av ti minutter, så hadde jeg skrevet en ny sangtekst med tre hele vers! Det var helt rart å bare la ordene komme ut gjennom fingrene mine, og det ble en dyp tekst . Den handler om mitt forhold til styggen på ryggen.

Så la jeg meg til å sove igjen, og jeg sov skikkelig godt resten av natten. Da jeg våknet av vekkerklokken min, så trodde jeg det hele var en drøm. Men når jeg sjekket notater på telefonen min, så var jammen meg teksten der. Og i morges kom også melodien inn i hodet mitt, og jeg fikk tatt et lydopptak. Herlighet, jeg kjenner at dette er spennende og uvirkelig. Jeg åpner tydeligvis opp stengte dører inni meg for tiden. Og det føles jo magisk å kunne skrive sin egen låt midt på natta!

Det er så utrolig stort for meg å kunne være låtskriver! Jeg ante ikke at det lå i meg, og det har vært spennende å produsere egen musikk i hele vår. Jeg er stolt av meg selv, og kan nesten ikke vente med å komme i gang med musikkterapi igjen. Der ligger også klar en annen tekst, men der er ikke melodien på plass enda. For en spennende fremtid jeg har! Nå er jeg så klar for å komme skikkelig i gang! Og jeg koser meg hver gang jeg virkelig får til å skrive en låt!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

“Tenk om Du blir kjendis, mamma!”

Her om dagen så snakket vi sammen her hjemme. For det er veldig viktig for oss at familien står samlet i denne reisen som jeg har gitt meg ut på. Vi har snakket med ungene om dette i hele prosessen, så de vet godt hva som skjer. Åpenheten er viktig for alle fire, og vi trenger å vite hva som skjer. Jeg har fått så gode tilbakemeldinger den siste tiden, og tallene øker på alle kanaler. Så da var det greit å ta en prat her hjemme, og forberede dem på det som kan skje i tiden fremover.

For jeg vet at dersom tallene stiger en del det kommende året, så vil jeg etter hvert bli et kjent ansikt for mange flere. Det i seg selv kan være ganske skummelt på mange måter. Men her hjemme er vi veldig bevisste på hvordan vi har det, og hvordan vi ønsker å ha det i fremtiden. Og selv om jeg blir et kjent ansikt, så er jeg fortsatt den mammaen som de kjenner og trenger i sin hverdag. Barna kommer aller først, og det skal vi holde fokuset på. Jeg forsøker også å forberede oss som familie, for dette kan bli en spennende fremtid for oss alle sammen. Jeg jobber hardt, bare les her.

Det er ikke rart at barna har en del spørsmål knyttet til dette. Men vi prioriterer å snakke sammen, og de får vite hva som skjer. Det gjør at vi alle sammen er positive og spente. For hele familien støtter meg, og hjelper meg til å nå mine drømmer. Å være mamma er den aller viktigste rollen i livet mitt. Det skal ikke endres på samme hvor mye kjent jeg skulle komme til å bli. Man vet aldri hva som venter rundt neste sving, og dersom ting skjer så skal vi være forberedt!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg