Jeg lar meg ikke knekke!

Livet har lært meg mange ting på godt og vondt. Det kalles for erfaringer. Og jeg har brukt en del tid på å bygge meg selv opp igjen. Lage en grunnmurs som er trygg i alle slags stormer. Det er noe som virkelig har satt meg på mange prøvelser. For man blir nødt til å luke bort det som skaper usikkerhet. Her skal det bygges så stødig som overhodet mulig. Men jeg vil alltid være et følelsesmenneske som reagerer sterkt.

Noen ganger så kan jeg kjenne at det vakler litt. Men jeg faller ikke sammen lenger. Du klarer ikke å knekke meg lenger! For jeg har en trygghet i meg selv, og jeg er omringet av familie og venner. Det er veldig godt å kjenne på en slik endring i voksen alder. For da vet man at fremtiden bare kan komme. Jeg klarer meg alltid. Etter alle de stormene som jeg allerede har overlevd, så skal jeg klare det aller meste.

Hver dag opplever vi nye ting, og vi vokser som mennesker. Det fascinerer meg veldig, og jeg har brukt tid å bli skikkelig kjent med meg selv. Faktisk så synes jeg at den voksne varianten av meg selv slettes ikke er så verst. I hvert fall når jeg tenker tilbake i tid, og ser hva som egentlig har skjedd i livet mitt før. Takk og lov for at det er over, og for at fremtiden virkelig ser lys ut!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Et museskritt om gangen!

Har Du hørt om å skynde seg langsomt? Det er en setning som jeg har fått høre ganske mange ganger de siste årene. For når man skal reise seg etter en stor krise i livet, så er det viktig å ta et museskritt om gangen! Til tider så har jeg vært rasende, og virkelig ikke hatt tid til å vente på fremskritt. Men de gangene jeg har gått for raskt fremover, så har smellen blitt desto større. Så jeg begynte etter hvert å skjønne hvordan livet henger sammen. Jeg må være ærlig og si at det har irritert meg grenseløst. For hvorfor kan man ikke bare få lov til å komme seg videre?

Men når jeg sluttet å irritere meg, så skjedde noe rart. For jo roligere jeg har blitt, dess bedre går det med meg. Og jeg elsker å kjenne på medgang og personlig vekst! Jeg tok et valg, og ble med på en reise som tok lenger tid. Og jeg har ikke angret på det i det hele tatt. Nå jobber jeg aktivt, men jeg jager meg ikke fremover. For det er to forskjellige ting. Man må nemlig gjøre en innsats for å komme videre. Det skjer ikke av seg selv. Men vi kan velge tempoet, og ta en ting om gangen. Jeg har lært veldig masse om meg selv, og hvordan jeg er skrudd sammen på godt og vondt. Noen ganger svært smertefullt, men jeg har stått i det. Og det har hjulpet meg over kneika.

Nå er jeg på vei videre i livet, og jeg får stadig nye sjanser! Det føles veldig godt, og utrolig spennende. Men jeg har bedt min kjære mann om å bremse meg dersom jeg plutselig øker tempoet for kjapt. For jeg må hele tiden passe på at tempoet er riktig for meg og kroppen min. Jeg er optimist, og har lært at gode ting kommer til slutt. Man må bare ikke gi opp håpet underveis, men komme seg fremover med små museskritt!

Vi blogges!

Følg meg gjerne:

Facebook: Wenche Larsen Gundersen , WeLG Foredrag

Youtube: Wenche Larsen

Instagram: wenchelarsen.no

Snapchat: wencheblogg

Jeg mistet meg selv!

Jeg mistet meg selv fullstendig i de vanskelige årene før skilsmissen i 2012. For man blir gradvis svakere når man lever i et forhold som ikke er sunt. Jeg brukte veldig lang tid på å bli sterk nok til å bryte ut. Men jeg var nødt til å gjennomføre det. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har kjent på slike følelser. For det er veldig vondt når man føler at bit for bit av Deg selv forsvinner. Et brudd har alltid to sider, og jeg gjorde mine feil. Men det var helt riktig av meg å gå. Det var først når jeg kom meg ut, at jeg så hvor omfattende skader som var gjort.

Det var hardt å finne veien videre. Og jeg har brukt alle disse årene på å finne meg selv, og bygge meg opp igjen. Jeg skal være helt ærlig med Dere. Det har vært umenneskelig tøft til tider. Men i dag sitter jeg her ved datamaskinen, og har det veldig trygt og godt. For jeg klarte å komme meg videre. Små steg har ført meg hit, og jeg har hatt en stor støtte i kjærligheten. Jeg har lært masse i disse årene. Og jeg kommer aldri til å tillate at noe slikt skal skje meg igjen. Det er så utrolig vanskelig å komme til hektene igjen etter en slik krise. Og jeg er så lettet over å se fremgangen.

Jeg har virkelig hatt mange brikker som måtte komme på riktig plass. Og jeg måtte lære meg hvordan følelser egentlig skal være. Nå er jeg sterk, og vet hva jeg vil. Men veien hit har virkelig kostet meg mange krefter, og helsen er sterkt preget av det. Jeg kan ikke kjenne på bitterheten hele tiden. Da blir jeg syk. Men jeg kan ta konkrete valg, og ta avstand til det som er vanskelig fra fortiden. Jeg nekter å la fortiden ødelegge mer for meg! Heldigvis så er jeg veldig sta, og har et pågangsmot som ikke svikter. Det har hjulpet meg gjennom mange mørke stunder.

Nå er jeg stolt over meg selv! For jeg har endelig kommet meg videre, og kan senke skuldrene ned. Det er en befriende følelse, og jeg koser meg med jobben min. Det er ikke alt som kommer til å gå på skinner i livet mitt. Men jammen klarer jeg meg godt likevel!

Vi blogges!

Følg meg gjerne:

Facebook: Wenche Larsen Gundersen , WeLG Foredrag

Youtube: Wenche Larsen

Instagram: wenchelarsen.no

Snapchat: wencheblogg

2014 : Innlagt på psykiatrisk sengepost – 2019 : Influencer!

For en reise jeg har vært gjennom siden kollapsen i 2014! Jeg har den siste tiden tenkt over alt som har skjedd. For det har vært en veldig lang og vanskelig prosess. For når livet kollapser skikkelig, så står man ved en helt ny start. Heldigvis så kan jeg si at jeg valgte riktig. For jeg gav ikke opp meg selv, eller drømmen om et godt liv! Samme hvor tungt og forferdelig det har vært, så har jeg fortsatt med små steg. Det er helt vanvittig å tenke på. For jeg kan huske fortvilelsen og mørket. Nå er det endelig blitt mer solskinn i hverdagen. Da er jeg også sterk nok til å tenke over alt som har skjedd. Det har vært noen år med masse slit, men heldigvis også gode perioder inni mellom. Det har holdt håpet mitt levende!

Jeg kommer alltid til å bære med meg det som har vært. For det er en stor del av livet mitt. Men jeg er kommet meg videre, og ser nå enda mer håp. Det er jeg veldig glad for, og det gjør meg ganske stolt. Men jeg har ikke tatt denne kampen helt alene. Min kjære ektemann har vært og er fortsatt min største støttespiller. Jeg er så takknemlig for at han valgte å dele livet sitt med meg. Det har vært veldig godt å være to. Og jeg har hatt veldig godt av å kunne gi min omsorg og kjærlighet til ham. Sammen har vi tatt vare på ungene, og det er stort og raust. Det er også godt vite at foreldre og søsken støtter meg, og vil oss alt godt.

Reisen har vært veldig lang. Men jeg har lært meg selv å kjenne helt på nytt. Det har vært ubeskrivelig tøft i lange perioder. Men jeg har kommet meg gjennom det, og har bearbeidet masse. Det er ikke sånn at jeg nå er frisk. For der vil komme vanskelige dager fortsatt. Men jeg vet at de ikke varer så lenge. Så lenge jeg bruker de verktøyene som har fått meg helt hit, så skal det gå fint. Noen harde stunder kommer til oss alle, og det lærer vi av. Jeg skulle selvfølgelig ønsket meg en lettere fortid. Men det gjør også at jeg føler på masse glede når dagene er lyse! Tusen takk for all den støtten som jeg får fra Dere!

Vi blogges!

Følg meg gjerne:

Facebook: Wenche Larsen Gundersen , WeLG Foredrag

Youtube: Wenche Larsen

Instagram: wenchelarsen.no

Snapchat: wencheblogg

Jeg fryktet at alt var over!

Jeg trodde ganske lenge at alt var over. For når livet rammes av en stor krise, så ser man ikke alltid lyset i enden av tunnelen. Jeg har egentlig tenkt at nå var det over for min del i forbindelse med jobb og karriere. Og for meg så var det egentlig helt umulig å svelge ned. For det har vært mitt fokus i alle år. Jeg kom meg gjennom utdannelse, og fikk meg jobb. Men når alt ble svart, så rant alt sammen ut i sanden. Og det aller verste var at følelsen av å mislykkes totalt når det kom til jobb i fremtiden. Sånn blir det når alt rakner, og man når bunnen fullstendig.

Likevel så har jeg egentlig alltid nektet å gi opp håpet! Så derfor har jeg skrevet på bloggen hver dag i flere år. Det har liksom vært mitt halmstrå. For jeg klarte ikke å finne roen med å ikke jobbe. Så jeg bidro på min lille måte. Gleden er derfor ekstremt stor nå. For når jeg nå er blitt plukket ut til Anne Brith Influencer Program, så ser jeg at fremgangen kommer min vei! Det har hjulpet meg så uendelig mye allerede. For nå er jeg ikke så redd lenger. Jeg vet at sjansen min er her nå, og jeg skal bruke den så godt som jeg kan.

Dette viser meg at jeg aldri skal gi opp! Man må aldri miste håpet om at livet skal bli bedre. Så lenge man holder liv i det håpet, så skal man finne en løsning etter hvert. Jeg aner ikke hvor min karriere ender. Men jeg velger å ta sjansen, og jobbe så godt som jeg bare kan. Jeg har vært helt på bunnen. Men årene har gått. Og nå er jeg plutselig i starten på noe som er nytt og spennende! For selv om mange har avskrevet meg, så har ikke jeg gjort det! Og nå har jeg flotte mennesker rundt meg som vil få meg videre! Moralen er at man aldri skal gi opp seg selv!

Vi blogges!

Følg meg gjerne:

Facebook: Wenche Larsen Gundersen , WeLG Foredrag

Youtube: Wenche Larsen

Instagram: wenchelarsen.no

Snapchat: wencheblogg