Jeg gruer meg!

God morgen!

Se der, da var vi kommet i gang med en ny uke. Og jeg håper at du har det fint, og er klar for å jobbe deg gjennom dagene som kommer. Det er noen ganger litt vel hardt å komme i gang, men det går seg jo som regel til. Denne uken kjenner er jeg litt nervøs, og jeg gruer meg litt. For jeg skal ut av komfortsonen min, og det kan jo være litt skummelt i blant.

På onsdag ettermiddag skal jeg lede et dialogmøte/paneldebatt her i Mandal. Jeg skal holde orden på sakene, og lede debatten mellom politikere og publikum. Temaet er psykisk helse i den nye storkommunen. For meg som ikke er så veldig politisk engasjert, så er det litt fjernt og skummelt. Men det er lokallaget i Mental Helse som arrangerer, og der er jeg leder. Så da ble dette min oppgave.

Det er viktig å presse seg selv litt iblant. For da får man jo nye erfaringer, og det medvirker til personlig vekst. Så sånn sett så er jo dette en gyllen anledning til å teste meg selv litt. De neste dagene skal jeg lese meg litt opp, og forberede meg på det som skal skje. Jeg håper at der kommer folk, og at debatten foregår i vennlige former. Vi er jo svært opptatt av at psykisk helse skal tas på alvor, så det er en viktig debatt-

Men det er ikke før på onsdag. Så da skal jeg jobbe gode disse dagene, og jeg skal teste ut nytt lysutstyr på bilder. Jeg er så heldig som kan jobbe her hjemme, og ikke trenger å stresse av sted til et kontor. Nå må du ha en fin mandag, og så snakkes vi igjen her på bloggen i kveld!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg orket rett og slett ikke i dag!

I dag kjente jeg at det rett og slett ikke var nok energi. For det er ikke like enkelt å ta bilder hver eneste dag. Noen dager så merker jeg bare at det ikke kan gå bra. Da har jeg lært meg til å lytte til kroppen, og ikke stresse med fotografering akkurat den dagen. Men jeg må lære meg til å ikke bli frustrert over det. For da suger den irritasjonen ut enda mer energi fra meg, og det ønsker jeg jo ikke å slite med. Så i dag har jeg ikke tatt et eneste bilde av meg selv, og det føles ok.

Man skal lytte til seg selv. Og det er ikke lurt å alltid presse seg gjennom planer man har laget i forkant. For jeg våkner noen ganger om morgenen, og føler meg mer sliten enn jeg var kvelden før. Det er godt å merke at jeg nå kjenner meg selv bedre, og at jeg har lært en del de siste månedene. For jeg skal jobbe som influencer i mange år, og da må jeg passe på meg selv underveis. Ikke alltid være så beinhard, men noen ganger ta pusterom. For jeg er klar igjen i morgen.

Hva gjør du dersom du kjenner at kreftene er i ferd med å ta slutt? Klarer du å stoppe i tide, eller kjører du deg helt tom? Har du noen gang møtt veggen, og ikke klart å stå opp av sengen? For meg så livet gitt meg erfaringer som jeg bruker i min hverdag. For jeg har gått helt tom en gang, og det skal ikke skje igjen. Men jeg er i faresonen dersom jeg ikke lytter til kroppen min. Jeg håper inderlig at du også tar vare på egen helse. For det er ikke vits i å slite seg ut slik at man blir syk.

Nå begynner helgen, og jeg er glad for at jeg lyttet til kroppen min i dag. Det har vært en fin dag selv om jeg er sliten. Så da skal jeg bruke helgen fornuftig, og være god mot meg selv. Endelig så klarer jeg å lese meg selv bedre, og kan ta gode valg der og da. Jeg ønsker dere alle sammen en fin fredagskveld, og så gleder jeg meg til en ny dag sammen med dere i morgen!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Endelig kom godfølelsen tilbake!

Det har vært vanskelig for meg på musikkterapien etter sommerferien. Faktisk så har jeg flere ganger vært trist og motløs etterpå. Og jeg har tenkt masse for å skjønne hvor utfordringen min ligger. For jeg trenger musikken så sårt, og den redder meg fra depresjoner. Jeg kan ikke la dette bli ødelagt for meg. Men nå tror jeg at det vil løsne mer for meg. For jeg har kommet til noen konklusjoner.

Jeg takler endringer ganske dårlig. Og jeg trenger tid til å bli vant til endringer. Nå er vi plutselig en del flere i gruppen, og musikken er høyere og annerledes. Det må jeg venne meg til, for jeg ønsker at alle skal få spille musikk som de liker. Men jeg må bare ta pauser når den hardeste rocken spilles. Og så har de revet ned en vegg slik at rommet ble større og annerledes enn før. Ingenting stod der det pleide å stå, og vi fikk nye plasser hvor vi skulle stå.

For meg så er det ikke så lett å fikse slike omrokkeringer. For tryggheten min forsvinner nesten. Sånn er det bare. Og det plager meg at jeg reagerer så sterkt på forandringer. I dag gikk jeg dit med litt blandet magefølelse. For jeg hadde jo lyst til å være med, men jeg var redd for å ikke ha godfølelsen i dag heller. Men endelig kom godfølelsen tilbake igjen , og jeg koste meg veldig. Vi var ikke så mange i dag, og jeg merket en stor endring i eget hode.

Der skjer nemlig alltid en del hos meg når jeg endelig aksepterer det som er vanskelig. Så når jeg her hjemme har jobbet meg gjennom det, så er det ikke så farlig og skummelt lenger. Og jeg klarte å forstå meg selv enda bedre. Dette har jeg jo vært gjennom i andre settinger før. Men denne gangen var det musikkrommet som hadde blitt endret, og da forsvant tryggheten som jeg sårt trenger.

Nå vet jeg at dette sikkert kommer til å gå bra! Jeg må bare finne min plass på nytt, og bruke tid på denne prosessen inni meg. Det kommer til å bli deilig å faktisk glede seg skikkelig til musikkterapi igjen!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Klarer jeg å henge med på innsiden?

Jeg har gått og kjent på det en stund. For jeg forsøker jo alltid å forstå meg selv enda bedre. Det jo slik at livet endrer seg, og man får andre oppgaver og interesser underveis. Jeg føler virkelig at det er en positiv utvikling for meg. Men jeg sliter litt likevel. For innsiden henger litt etter det som skjer på utsiden. Jeg henger litt etter sånn rent mentalt i noen situasjoner.

Det tar tid å vite hva som er greit, og hva som er riktig mengde selvtillit. For jeg har jo levd mesteparten av livet uten selvtillit. Og nå så skjer der så mye gøy, og jeg kjenner på masse mestring. Men jeg vil ikke være altfor høy på meg selv heller. For det er ikke meg i det hele tatt. I hvert fall ikke sånn som jeg kjenner meg selv. Inni meg foregår der nok litt vel mange prosesser på samme tid, og det kan gi meg en følelse av å ikke henge helt med.

Nå har jeg endelig erkjent overfor meg selv at dette faktisk er en utfordring. For jeg vil jo egentlig bare si at alt sammen går på skinner nå. Sånn er det ikke, og jeg strever med at angsten stadig vekk dukker opp igjen. Det stresser meg, for jeg har ikke tid til sånne ting nå. Men jeg kan ikke velge det helt selv, for skadene forsvinner ikke samme hva jeg gjør. Men jeg må finne balansen inni meg, og kjenne at roen sprer seg i kropp og sjel.

Jeg er svært takknemlig for at livet har tatt en så fin vending. Og jeg vet at fremtiden vår ser lysere ut. Så jeg forsøker å ikke stresse meg opp så mye på grunn av dette. For med tiden så kommer innsiden til å synkronisere seg bedre med utsiden. Og da kommer livet til å bli enda bedre å leve. Så med andre ord så meg jeg bare jobbe meg gjennom hver dag, og puste med magen.

Ha en superfin fredag, så snakkes vi igjen her på bloggen i kveld! Snart er helgen her, så gjør en god innsats i timene som kommer nå!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Sbapchat: wencheblogg

Galne folk finnes overalt!

I helgen så kom der et nytt varselskudd. Der finnes mennesker med farlige planer overalt. Man kan ikke være naiv, og tro at Norge slipper unna. Men samtidig så kan man ikke være redd hele tiden heller. For livet skal jo være trygt. Det viser bare at noen mennesker vil alltid ha feil verdier, og at man må være forberedt på slike hendelser. Tragisk, men dessverre sant. Godt at de klarte å stoppe ham, og holde ham fast til politiet kom. Å bli angrepet mens de ber, er jo ikke slik det skal være i Norge.

Jeg blir litt redd. Det erkjenner jeg glatt. For det kommer like brått og brutalt på oss hver eneste gang. For vi tror jo ikke at dette skal skje. Eller vi klarer rett og slett ikke å innse at verden er blitt sånn. Det er godt å vite at flere og flere lager planer for slike krise situasjoner. Da har man en mulighet til å avverge de største katastrofene. Nå er det viktig at vi stoler på politiet, og at vi lever så vanlig som mulig. Det skjønner jeg, og jeg gjør det. Men er det ikke lov å si at jeg blir litt engstelig?

Der vil alltid være mennesker som har syke tanker. og som kan gjøre farlige hendelser. Men vi må forsøke å hjelpe dem tidligere. Forsøke å fange opp de som trenger hjelp. Det er ikke dermed sagt at vi klarer å unngå dette helt. Men jeg tror vi må tenke langsiktig, og forsøke å finne muligheter til å kunne avsløre disse menneskene. Og klarer vi å stoppe en av dem, så berger vi jo liv. Verden er ikke så uskyldig lenger, og det gjelder vårt land også. Men jeg tror at vi kan gjøre mer for å unngå det.

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg orker ikke å gå ut!

Da er Skalldyrfestivalen kommet i gang her i Mandal. Fra torsdag til søndag er det stappfullt med mennesker her i Mandal. Masse boder og arrangement foregår på en relativt liten plass. Ungene elsker det, og for dem så er det årets høydepunkt. Men for meg så er det ikke sånn. Jeg orker rett og slett ikke å være blant alle de menneskene. Så jeg blir hjemme, og ungene drar ut sammen med sine kamerater. Jeg kjører ungene , og henter dem igjen. Men ellers så holder jeg meg unna selve festivalområdet.

Jeg har innsett at jeg må velge mine kamper med omhu. Og jeg har ikke prioritert å jobbe med akkurat denne angsten enda. For jeg klarer å reise på turer. Men det er noe med at sentrum i Mandal er trangt, og jeg føler der blir for masse folk på liten plass. Heldigvis er ungene så store at de kan klare dette selv. Så er jeg i beredskap hjemme, og klar til å hente på kort varsel. Sånn har vi det, og ungene skjønner hvorfor jeg blir hjemme. Nå er det jo ikke noe stas å gå sammen med mamma lenger heller. Så det er jo naturlig at de går uten meg.

Det er rart hvordan angsten kan påvirke hverdagen. Men heldigvis så varer jo ikke festivalen så veldig lenge. Men jeg tenker at en dag skal jeg nok komme meg ned dit, og delta litt. Det bare tar litt tid før jeg klarer det. Nå er fokuset mitt å takle en vanlig hverdag så godt som jeg bare kan. Og så takle de turene som kommer i forbindelse med jobben min. Jeg gleder meg veldig til å reise til Oslo og Tromsø i løpet av høsten. Det skal jeg klare veldig fint!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Selvtilliten gjør meg vakker!

Det er spennende å se hvordan økt selvtillit påvirker selvbildet mitt. For nå har jeg ikke noen problemer med å stille meg foran kamera for å ta bilder eller video. Det er ikke alltid at resultatet blir så bra, men sånn er det jo for alle. Men jeg har merket at når jeg har nok selvtillit, så føler jeg meg vakker. Og det er helt nytt for meg, og det kjennes rart å si det om seg selv. For jeg er ikke helt vant til å ha en slik trygghet inni meg. Jeg er så glad for at jeg får oppleve det, og at jeg klarer å nyte det litt.

Jeg mener ikke å være så selvgod. Men det handler om at jeg endelig føler meg tryggere i meg selv akkurat sånn som jeg er. Og jeg har kjempet i mange år for å kunne få denne følelsen i kropp og sjel. Det kommer nemlig ikke av seg selv i mitt tilfelle. Jeg må jobbe beinhardt med den mentale biten hver eneste dag. Styggen på ryggen kommer på besøk en gang i blant, men han er ikke velkommen her lenger. Det er deilig å klare å jage angsten lenger vekk.

Akkurat i dag så nyter jeg den gode følelsen som selvtillit gir. Og det er veldig viktig å nyte den der og da. Når jeg bestemte meg for å jobbe som influencer, så visste jeg at selvtilliten måtte på plass. For det stormer jo alltid når man stikker hodet sitt frem. Alle som velger å ha en plass i det offentlige rom, merker det presset. Men for meg så er det ekstremt viktig å jobbe mot målet. Og da er det helt gull at jeg kan føle meg vakker, og faktisk være stolt på egne vegne!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Kan psykiske diagnoser være fordel?

Hvordan kan det være mulig å snu psykiske utfordringer om til positive verktøy? Går det virkelig an? Svaret mitt er ja, det går faktisk an. For jeg bruker det hver eneste dag. Når jeg skal ta vare på meg selv, så trenger jeg en streng struktur. Da føler jeg meg trygg i situasjonen, og hverdagen er forutsigbar. Dermed så lager jeg meg en arbeidsrutine som fungerer optimalt for meg. Da klarer jeg faktisk å få gjort masse selv om jeg sliter med ulike diagnoser. Så for meg så er behovet for struktur i hverdagen, blitt et meget viktig verktøy i jobben som influencer.

Det samme gjelder med trening. Jeg må ha fysisk aktivitet jevnlig for å kunne tømme hodet mitt. Og da blir det jo en fin rutine i hverdagen, og den er positiv for både hodet, kropp og sjel. Det fine er jo at treningen i tillegg gir meg påfyll av positiv energi, og jeg føler meg vel i egen kropp. Så mange positive ting på en gang! For alt handler om hvordan man velger å tenke. Jeg fokuserer på de positive tingene i hverdagen. Og da føler jeg meg ganske bra til tross for min situasjon. Med tanke på den reisen jeg har hatt de siste årene, så er det veldig tydelig for meg at positivt fokus hjelper.

Selvfølgelig har jeg dager hvor livet bare er mørkt. Men jeg vet veldig godt hvordan jeg skal få tungsinnet bort. Det gjelder å holde seg til en fast struktur, opparbeide seg en trygghet og trene regelmessig. Da kan jeg fikse hverdagen akkurat like bra som alle andre. Men jeg må ha en ramme rundt meg selv. Jeg merker det med en gang dersom det skjer uvante ting. Og jeg må jo øve meg på å takle spontanitet i hverdagen. Da går jeg ut av komfortsonen min, og får nye erfaringer. Sakte men sikkert bygger jeg meg sterkere. Det er skikkelig deilig!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg