Endelig kom godfølelsen tilbake!

Det har vært vanskelig for meg på musikkterapien etter sommerferien. Faktisk så har jeg flere ganger vært trist og motløs etterpå. Og jeg har tenkt masse for å skjønne hvor utfordringen min ligger. For jeg trenger musikken så sårt, og den redder meg fra depresjoner. Jeg kan ikke la dette bli ødelagt for meg. Men nå tror jeg at det vil løsne mer for meg. For jeg har kommet til noen konklusjoner.

Jeg takler endringer ganske dårlig. Og jeg trenger tid til å bli vant til endringer. Nå er vi plutselig en del flere i gruppen, og musikken er høyere og annerledes. Det må jeg venne meg til, for jeg ønsker at alle skal få spille musikk som de liker. Men jeg må bare ta pauser når den hardeste rocken spilles. Og så har de revet ned en vegg slik at rommet ble større og annerledes enn før. Ingenting stod der det pleide å stå, og vi fikk nye plasser hvor vi skulle stå.

For meg så er det ikke så lett å fikse slike omrokkeringer. For tryggheten min forsvinner nesten. Sånn er det bare. Og det plager meg at jeg reagerer så sterkt på forandringer. I dag gikk jeg dit med litt blandet magefølelse. For jeg hadde jo lyst til å være med, men jeg var redd for å ikke ha godfølelsen i dag heller. Men endelig kom godfølelsen tilbake igjen , og jeg koste meg veldig. Vi var ikke så mange i dag, og jeg merket en stor endring i eget hode.

Der skjer nemlig alltid en del hos meg når jeg endelig aksepterer det som er vanskelig. Så når jeg her hjemme har jobbet meg gjennom det, så er det ikke så farlig og skummelt lenger. Og jeg klarte å forstå meg selv enda bedre. Dette har jeg jo vært gjennom i andre settinger før. Men denne gangen var det musikkrommet som hadde blitt endret, og da forsvant tryggheten som jeg sårt trenger.

Nå vet jeg at dette sikkert kommer til å gå bra! Jeg må bare finne min plass på nytt, og bruke tid på denne prosessen inni meg. Det kommer til å bli deilig å faktisk glede seg skikkelig til musikkterapi igjen!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Klarer jeg å henge med på innsiden?

Jeg har gått og kjent på det en stund. For jeg forsøker jo alltid å forstå meg selv enda bedre. Det jo slik at livet endrer seg, og man får andre oppgaver og interesser underveis. Jeg føler virkelig at det er en positiv utvikling for meg. Men jeg sliter litt likevel. For innsiden henger litt etter det som skjer på utsiden. Jeg henger litt etter sånn rent mentalt i noen situasjoner.

Det tar tid å vite hva som er greit, og hva som er riktig mengde selvtillit. For jeg har jo levd mesteparten av livet uten selvtillit. Og nå så skjer der så mye gøy, og jeg kjenner på masse mestring. Men jeg vil ikke være altfor høy på meg selv heller. For det er ikke meg i det hele tatt. I hvert fall ikke sånn som jeg kjenner meg selv. Inni meg foregår der nok litt vel mange prosesser på samme tid, og det kan gi meg en følelse av å ikke henge helt med.

Nå har jeg endelig erkjent overfor meg selv at dette faktisk er en utfordring. For jeg vil jo egentlig bare si at alt sammen går på skinner nå. Sånn er det ikke, og jeg strever med at angsten stadig vekk dukker opp igjen. Det stresser meg, for jeg har ikke tid til sånne ting nå. Men jeg kan ikke velge det helt selv, for skadene forsvinner ikke samme hva jeg gjør. Men jeg må finne balansen inni meg, og kjenne at roen sprer seg i kropp og sjel.

Jeg er svært takknemlig for at livet har tatt en så fin vending. Og jeg vet at fremtiden vår ser lysere ut. Så jeg forsøker å ikke stresse meg opp så mye på grunn av dette. For med tiden så kommer innsiden til å synkronisere seg bedre med utsiden. Og da kommer livet til å bli enda bedre å leve. Så med andre ord så meg jeg bare jobbe meg gjennom hver dag, og puste med magen.

Ha en superfin fredag, så snakkes vi igjen her på bloggen i kveld! Snart er helgen her, så gjør en god innsats i timene som kommer nå!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Sbapchat: wencheblogg

Jeg lengter ikke tilbake!

Jeg har ikke vært i Egersund siden jul. Det er ganske lenge, og jeg må bare erkjenne at jeg lengter ikke tilbake. Selvfølgelig savner jeg familien min, men jeg takler svært dårlig å være der. Så det er ikke så enkelt for meg å ta en tur dit. Neste gang kommer jeg og min kjære mann til å ta oss en dagstur. Og da håper vi at jeg takler det bedre, og at vi kan gjennomføre det på en vellykket måte. Men ingen dato er bestemt enda.

Der skjer saker og ting i livet mitt som jeg ikke skriver om her. Og det påvirker mange følelser og tanker rundt det å besøke min gamle hjemby. Det kommer ikke til å endre seg på lang tid, så jeg forsøker etter beste evne å ha det fint her hjemme i Mandal. Det har blitt en by som jeg liker, og som jeg er blitt glad i. Det er dette som er hjemme nå for meg. Livet har satt sitt preg på meg, og det er ikke alt som går over eller blir bedre.

Noen ganger så blir jeg trist når jeg tenker på det. For jeg vil jo gjerne ha kontakt med mine familiemedlemmer. Men nå er det best å ta det per telefon, og så kommer de på besøk er på barnas bursdager. Sånn er det for øyeblikket, og vi tar en dag om gangen. Det er ikke så lett å forklare når man ikke kan si alt man vil. Sånn er det bare akkurat her og nå.

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Galne folk finnes overalt!

I helgen så kom der et nytt varselskudd. Der finnes mennesker med farlige planer overalt. Man kan ikke være naiv, og tro at Norge slipper unna. Men samtidig så kan man ikke være redd hele tiden heller. For livet skal jo være trygt. Det viser bare at noen mennesker vil alltid ha feil verdier, og at man må være forberedt på slike hendelser. Tragisk, men dessverre sant. Godt at de klarte å stoppe ham, og holde ham fast til politiet kom. Å bli angrepet mens de ber, er jo ikke slik det skal være i Norge.

Jeg blir litt redd. Det erkjenner jeg glatt. For det kommer like brått og brutalt på oss hver eneste gang. For vi tror jo ikke at dette skal skje. Eller vi klarer rett og slett ikke å innse at verden er blitt sånn. Det er godt å vite at flere og flere lager planer for slike krise situasjoner. Da har man en mulighet til å avverge de største katastrofene. Nå er det viktig at vi stoler på politiet, og at vi lever så vanlig som mulig. Det skjønner jeg, og jeg gjør det. Men er det ikke lov å si at jeg blir litt engstelig?

Der vil alltid være mennesker som har syke tanker. og som kan gjøre farlige hendelser. Men vi må forsøke å hjelpe dem tidligere. Forsøke å fange opp de som trenger hjelp. Det er ikke dermed sagt at vi klarer å unngå dette helt. Men jeg tror vi må tenke langsiktig, og forsøke å finne muligheter til å kunne avsløre disse menneskene. Og klarer vi å stoppe en av dem, så berger vi jo liv. Verden er ikke så uskyldig lenger, og det gjelder vårt land også. Men jeg tror at vi kan gjøre mer for å unngå det.

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg ønsker ikke å være med lenger!

De siste månedene har vært en veldig spennende reise, og jeg har allerede lært veldig masse. Både om bransjen som jeg ønsker å jobbe i , men også om meg selv helt personlig. Og jeg har jo virkelig fått en unik mulighet til å bli synlig. Men alt har sin pris, og det koster krefter. Jeg er aktiv på alle kanaler, og det kan noen ganger være vel tidkrevende. Så jeg skjønte i sist uke at jeg måtte foreta en liten endring. Det var nemlig ikke krefter igjen til alt som skulle gjøres.

I tillegg til å ha min egen snapkonto (wencheblogg), så har jeg også vært med i en felles snap for en del av oss som er med på Anne Brith Influencer Programmet. Det var ikke en del av selve programmet, men vi ønsket å være ekstra synlige på Snapchat. Jeg har hatt noen dager der, og det har vært krevende for min del. Så nå har jeg tatt et valg, og er ikke lenger med i denne snap gruppen. Jeg ønsker resten av gjengen all lykke til, og håper at de får det til å fungere.

Jeg må rett og slett kun fokusere på mine egne kanaler, og å få gjennomført alle planene mine der hver dag. Mer klarer jeg ikke akkurat nå. Og det er jo tross alt mine kanaler jeg skal leve av til syvende og sist. Da må de få fokuset mitt! Jeg kviet meg litt for å trekke meg, men det gikk veldig fint. Min kropp sier ifra , og jeg velger å lytte til den nå. For jeg gleder meg som et lite barn til å videreutvikle jobben min i tiden som kommer. Jeg er så motivert, og jeg kjenner at det var riktig å si stopp!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg orker ikke å gå ut!

Da er Skalldyrfestivalen kommet i gang her i Mandal. Fra torsdag til søndag er det stappfullt med mennesker her i Mandal. Masse boder og arrangement foregår på en relativt liten plass. Ungene elsker det, og for dem så er det årets høydepunkt. Men for meg så er det ikke sånn. Jeg orker rett og slett ikke å være blant alle de menneskene. Så jeg blir hjemme, og ungene drar ut sammen med sine kamerater. Jeg kjører ungene , og henter dem igjen. Men ellers så holder jeg meg unna selve festivalområdet.

Jeg har innsett at jeg må velge mine kamper med omhu. Og jeg har ikke prioritert å jobbe med akkurat denne angsten enda. For jeg klarer å reise på turer. Men det er noe med at sentrum i Mandal er trangt, og jeg føler der blir for masse folk på liten plass. Heldigvis er ungene så store at de kan klare dette selv. Så er jeg i beredskap hjemme, og klar til å hente på kort varsel. Sånn har vi det, og ungene skjønner hvorfor jeg blir hjemme. Nå er det jo ikke noe stas å gå sammen med mamma lenger heller. Så det er jo naturlig at de går uten meg.

Det er rart hvordan angsten kan påvirke hverdagen. Men heldigvis så varer jo ikke festivalen så veldig lenge. Men jeg tenker at en dag skal jeg nok komme meg ned dit, og delta litt. Det bare tar litt tid før jeg klarer det. Nå er fokuset mitt å takle en vanlig hverdag så godt som jeg bare kan. Og så takle de turene som kommer i forbindelse med jobben min. Jeg gleder meg veldig til å reise til Oslo og Tromsø i løpet av høsten. Det skal jeg klare veldig fint!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Selvtilliten gjør meg vakker!

Det er spennende å se hvordan økt selvtillit påvirker selvbildet mitt. For nå har jeg ikke noen problemer med å stille meg foran kamera for å ta bilder eller video. Det er ikke alltid at resultatet blir så bra, men sånn er det jo for alle. Men jeg har merket at når jeg har nok selvtillit, så føler jeg meg vakker. Og det er helt nytt for meg, og det kjennes rart å si det om seg selv. For jeg er ikke helt vant til å ha en slik trygghet inni meg. Jeg er så glad for at jeg får oppleve det, og at jeg klarer å nyte det litt.

Jeg mener ikke å være så selvgod. Men det handler om at jeg endelig føler meg tryggere i meg selv akkurat sånn som jeg er. Og jeg har kjempet i mange år for å kunne få denne følelsen i kropp og sjel. Det kommer nemlig ikke av seg selv i mitt tilfelle. Jeg må jobbe beinhardt med den mentale biten hver eneste dag. Styggen på ryggen kommer på besøk en gang i blant, men han er ikke velkommen her lenger. Det er deilig å klare å jage angsten lenger vekk.

Akkurat i dag så nyter jeg den gode følelsen som selvtillit gir. Og det er veldig viktig å nyte den der og da. Når jeg bestemte meg for å jobbe som influencer, så visste jeg at selvtilliten måtte på plass. For det stormer jo alltid når man stikker hodet sitt frem. Alle som velger å ha en plass i det offentlige rom, merker det presset. Men for meg så er det ekstremt viktig å jobbe mot målet. Og da er det helt gull at jeg kan føle meg vakker, og faktisk være stolt på egne vegne!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Kan psykiske diagnoser være fordel?

Hvordan kan det være mulig å snu psykiske utfordringer om til positive verktøy? Går det virkelig an? Svaret mitt er ja, det går faktisk an. For jeg bruker det hver eneste dag. Når jeg skal ta vare på meg selv, så trenger jeg en streng struktur. Da føler jeg meg trygg i situasjonen, og hverdagen er forutsigbar. Dermed så lager jeg meg en arbeidsrutine som fungerer optimalt for meg. Da klarer jeg faktisk å få gjort masse selv om jeg sliter med ulike diagnoser. Så for meg så er behovet for struktur i hverdagen, blitt et meget viktig verktøy i jobben som influencer.

Det samme gjelder med trening. Jeg må ha fysisk aktivitet jevnlig for å kunne tømme hodet mitt. Og da blir det jo en fin rutine i hverdagen, og den er positiv for både hodet, kropp og sjel. Det fine er jo at treningen i tillegg gir meg påfyll av positiv energi, og jeg føler meg vel i egen kropp. Så mange positive ting på en gang! For alt handler om hvordan man velger å tenke. Jeg fokuserer på de positive tingene i hverdagen. Og da føler jeg meg ganske bra til tross for min situasjon. Med tanke på den reisen jeg har hatt de siste årene, så er det veldig tydelig for meg at positivt fokus hjelper.

Selvfølgelig har jeg dager hvor livet bare er mørkt. Men jeg vet veldig godt hvordan jeg skal få tungsinnet bort. Det gjelder å holde seg til en fast struktur, opparbeide seg en trygghet og trene regelmessig. Da kan jeg fikse hverdagen akkurat like bra som alle andre. Men jeg må ha en ramme rundt meg selv. Jeg merker det med en gang dersom det skjer uvante ting. Og jeg må jo øve meg på å takle spontanitet i hverdagen. Da går jeg ut av komfortsonen min, og får nye erfaringer. Sakte men sikkert bygger jeg meg sterkere. Det er skikkelig deilig!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Er angsten bare negativ?

Å leve en hverdag med angst, er selvfølgelig ganske utfordrende i perioder. For noen ganger blir ikke dagene slik man skulle ønske. De dagene hvor angsten herjer med meg, er vonde og utfordrende for meg. Men samtidig så er jeg ofte veldig produktiv på disse dagene. Denne uken slet jeg med angst i to dager. Og på de to dagene så skrev jeg 8-10 blogginnlegg. Ordene bare kom ut av meg uten vanskeligheter.

Jeg er heldig som kan skrive ned tanker og følelser. For da hjelper jeg hjernen min med å rydde opp. Til slutt så slipper angsten taket i meg, og roen kommer tilbake. Men det er en krevende situasjon å være i. Denne gangen kom angsten uten forvarsel, og da blir jeg satt litt ut. Men jeg klarte heldigvis å få brukt de verktøyene som fungerer aller best. Jeg fikk til å skrive, og jeg trente hjemme i stuen min.

Noen ganger må man snu det negative om til noe positivt. For da blir ikke angsten så skummel og vanskelig. Jeg er stolt av meg selv denne gangen, og vet at jeg klarte meg bra gjennom disse dagene. For meg så vil angsten alltid være noe som jeg ikke liker. Men jeg har lært meg til å akseptere at den kommer, og heller finne frem verktøyene som jager den bort igjen.

Jeg vet ar vi er veldig mange som sliter med angst i hverdagen vår. Og vi er alle sammen forskjellige mennesker med ulike behov. Men jeg vil likevel anbefale deg til å teste ut hvilke verktøy som fungerer for deg. Kanskje kan det være bra med litt trening, eller gå en tur? Eller så kan det være bra for deg å lytte til musikk? Bruk litt tid på å finne det som fungerer for deg.

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook, Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg