For meg så har denne uken vært preget av sykdom, og tunge dager. Så da jeg stod opp i morges, så ville jeg egentlig ikke gjøre noe som helst. Men jeg visste jo godt at de ventet på meg på musikkterapien i dag, og at jeg ville bli etterlyst. Da tenkte jeg at det fikk heller bli en kort stund dersom jeg ikke klarte å gjennomføre det. Det var derfor en betenkt utgave av meg selv som møtte opp. Men jeg ble så godt tatt imot, og masse kjærlighet kom mot meg. Det varmet hjertet, og jeg fikk beskjed om å senke skuldrene ned, for der inne skulle føle meg…