Jeg har kapitulert!

Da var allerede høstklærne kommet inn i mitt garderobeskap! Det føles som litt tidlig, men jeg kan ikke gå rundt og fryse. For med min revmatisme så er det ekstra viktig å holde kroppen god og varm. Da er det kun ull som gjelder. Men jeg har latt der være noen få sommerplagg igjen i skapet. For der kan jo enda komme fine sommerdager. Det er helt typisk meg å gjøre dette allerede nå. For jeg får alltid et behov for å rydde og organisere ting rett før skolen starter opp igjen.

Jeg har veldig masse klær, så skapene er fulle allerede. Men jeg kjenner meg selv godt, så jeg vet at der kommer alltid noe nytt inn i garderoben hver sesong. Men jeg skal ikke bruke masse penger på klær denne høsten. De pengene må gå til mine planer med influencer programmet. Der er ikke mangel på ulike antrekk for å si det sånn. Jeg måtte nesten le av meg selv. For jeg har så mange ull gensere. Jeg har tydeligvis forstått at det er noe jeg har mer og mer bruk for.

Heldigvis så kan jeg oppbevare en del sommerklær i guttenes skap. For de bruker ikke hele skapet sitt. Så jeg lurer meg inn der med noen plagg, så er de lett tilgjengelig for meg dersom solen varmer godt en dag. Og jeg må bare erkjenne at jeg har nok at kjoler til denne høsten også. Skapet er så fullt, og jeg var engstelig for at tyngden ble for stor. Men heldigvis så fikk jeg plass. Så nå er både garderoben og skoene mine blitt ryddet denne uken!

Det er så deilig å vite at dette er allerede gjort. Så nå skal jeg fokusere på at ungenes ting er på plass før skolestarten på torsdag. Jeg gleder meg til å komme inn i vante rutiner igjen her hjemme. Da får jeg også en del timer alene hjemme hver dag, og da skal jeg trene og jobbe. Håper at du også gleder deg litt til høsten!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Er 17.Mai en festdag for alle?

Det nærmer seg nasjonaldagen vår. Og i de aller fleste hjem så er det en festdag. Men festen har også sin bakside som alle andre festdager. For der er barn som føler seg utenfor fordi mamma og pappa ikke har penger til på kjøpe de kuleste klærne, eller å kose seg på byen hele dagen. Der er barn som gruer seg ekstra til denne dagen fordi da kommer alkoholen på besøk nok en gang. Kanskje blir det en rolig dag, eller så kommer det til å smelle skikkelig. Og de vil i de aller fleste tilfeller ikke si noen verdens ting til andre. De barna tenker jeg masse på. Og jeg vet at mange barn som vaier med flagget i barnetoget, bærer på vonde hemmeligheter bak smilet.

Det er ekstra vondt på slike dager. Når de andre barna snakker om is og tivoli. God mat og masse godteri. Familie som møtes, og feirer litt ekstra i en god tone. Men det er ikke alle barna som har det sånn. Og jeg tror at vi må være litt oppmerksomme på dem også. For det skal ikke alltid så mye til før vi ser at noen trenger oss. Det kan være små ting som hjelper veldig mye. Jeg snakker en del med mine barn. For der finnes ensomme barn som er alene på en slik dag. Som må klare seg selv uten de voksne den dagen. Vi liker ikke å tenke på det. Det letteste er å ta på seg dress og bunad, og finpusse antrekket til egne barn. Vi legger ikke alltid så mye merke til disse barna. Men både du og jeg vet at de finnes.

17.Mai skal være en festdag hvor vi er stolte av landet vårt, og av vår frihet. Da tenker jeg at vi kan være mer oppmerksomme på våre naboer eller bekjente. Inkluder noen flere til samlingen i din hage. Si at det er ok dersom en venn av barna dine plutselig henger seg på dere. Det kan gjøre den dagen til en positiv opplevelse for akkurat dette barnet. For alle fortjener trygghet. Vi kan glede oss over friheten som vi har i Norge. Men jeg ønsker at vi skal se hverandre litt mer. Åpne hjemmet vårt dersom en liten gutt eller jente tar kontakt. Rausheten bør være tilstede i vårt hjerte- For vi har alltid plass til en ekstra. Det er ofte nok.

Vi blogges!

Facebook: Wenche Larsen Gundersen , WeLG Foredrag

Youtube: Wenche Larsen

Instagram: wenchelarsen.no

Snapchat: wencheblogg